Ole Marcus Mærøe og Jørn Magdahl (Rødt): Jordsmonnet for høyreekstrem terror

Av
DEL

LeserbrevDet er like sjokkerende hver gang, men likevel ikke overraskende at vi enda en gang får oppleve høyreekstrem terror i Norge. Angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum føyer seg inn i en lang og ond rekke av alvorlige voldshandlinger fra nazistiske, fascistiske og andre høyreekstreme miljøer eller enkeltpersoner i Norge gjennom flere tiår. Gjerningsmannen var inspirert av liknende terroraksjoner i andre vestlige land den siste tida. Denne gangen var det en modig bestefar som avverget at flere blei drept.
Etter 22. juli blei det lagt stor vekt på det (nødvendige) nasjonale samholdet i sorgen, men sett på som noe nesten upassende å diskutere politiske lærdommer. Dette er medvirkende til at 22. juli-terroristens ideer har mye større nedslagsfelt i dag enn den gangen, og til at det nå er nødvendig å forsterke kampen mot rasisme og hatholdninger.
Rasismen gjør den samme skaden enten den retter seg mot folks hudfarge, kultur eller religion, men islamofobi og hat mot muslimer er den mest utbredte formen i Norge i dag. De færreste vil ha sympati for snakk om «rasekrig», men noen prøver bevisst å framkalle en frykt for at vi «invaderes» av muslimer, og at det fins en reell fare for «islamisering» av samfunnet.
Kilder sier til avisene at Philip Manshaus utvikling til politisk ekstremisme gikk hånd i hånd med økt interesse for religion og lesing i Bibelen. Ingen vil likevel finne på skylde på kristendommen «som sådan» for gjerningene hans. Overfor muslimer er det blitt gangbart å bruke «selve religionen» som forklaring på illgjerningene til noen ekstremistgrupper. I innhold har for øvrig ideologien til disse gruppene mye til felles med de høyreekstreme.
Religion er ofte blitt brukt til å begrunne reaksjonær politikk, og religionskritikk kan være nødvendig, men stigmatisering av religiøse minoriteter forhindrer integrering og nye tolkninger av det religiøse budskapet.
Det er noen trekk ved situasjonen som er verdt å merke seg:
• Under Sylvi Listhaug som justisminister så vi klarest hvor farlig det er når partiet som alltid er villig til å spille på fordommer for å vinne velgere, er gitt regjeringsmakt, men også i dag har vi en justisminister fra Fr.P. som har null troverdighet når høyreekstremismen skal bekjempes.
• Regjeringa gir stor pengestøtte til organisasjoner som Hege Storhaugs Human Rights Watch, som spyr ut hets mot islam og muslimer, og legger grunnlag for mer høyreekstrem vold.
• Private investorer som Spetalen sponser nettavisa Resett som også har islamhets som hovedtema.
• PST har gang på gang tatt feil i vurderingen av hva som utgjør den største terrorfaren i Norge, og har undervurdert konkrete tips om høyreekstreme, som i denne siste saken. Det ingen grunn til å bagatellisere faren for islamistisk terror, men det ser ut som om det er lettere å se faren fra «de andre» enn fra «landsmenn».
• Det er et tankekors at det som engasjerte en god del av Norges fremste intellektuelle denne sommeren var å få fjernet den paragrafen i norsk lovverk som forbyr de groveste formene for rasisme og diskriminering. Disse «liberalerne» viser liten evne til å forstå hvordan grov stigmatisering av minoriteter truer den ytringsfriheten de sier seg å forsvare.
• Rødt har vært med å kreve en nasjonal handlingsplan mot islamofobi. Det er et krav som så langt ikke har fått gjennomslag. Kanskje vil de siste hendelsene endre på dette?
I lange perioder har vi hatt aktive nynazistiske miljøer i Vestfold. Vi venter fortsatt på informasjon om (og tiltale mot) dem som i Tønsberg natt til 22. juli i år, sprayet hakekors på minnestøtten for de drepte på Utøya. Stemmer det at det igjen var slike miljøer som var på ferde?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags