Åpent brev til Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.vedr. deponi i Brevik

NOAH ønsker å lagre uorganisk farlig avfall i utette gruveganger i Dalen gruver (Norcem) i Brevik

NOAH ønsker å lagre uorganisk farlig avfall i utette gruveganger i Dalen gruver (Norcem) i Brevik

Av
DEL

LeserbrevPå hvilket grunnlag kan Miljødirektoratet komme med en kvalifisert anbefaling som sier ”Dalen gruver i Brevik er godt egnet”, etter at de kun har lest og forholdt seg til tiltakshaver NOAH og deres samarbeidspartnere sin subjektive konsekvensutredning (KU)?

En KU som ikke omfatter alle de tema og spørsmål en slik KU skal inneholde etter plan og bygningsloven, samt ikke har tatt med vitale krav departementet faktisk har satt krav om at skal være med?

Samtidig har planhaver NOAH levert en ufullstendig KU gjennom delrapporter. Utredninger som er halvferdige, og tenkt ferdigstilles etter selskapet evt. har fått ja til deponering av farlig avfall i Brevik. Når man spør Miljødirektoratet hvordan de kan komme med en slik konklusjon, uten å ha lest høringssvarene, er svaret ”det var ikke en del av bestillingen”.

I spørretimen onsdag 13. februar 2019 stilte leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen (AP) kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland spørsmål rundt deponisaken. Han tok til orde for at Porsgrunn kommune med rette føler seg overkjørt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han er også klar på at Porsgrunn kommune ikke er involvert i prosessen, og at Lov og Forskrift ikke er fulgt.

Ministeren opplyser om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017 oppnevnte Klima- og miljødepartementet som ansvarlig myndighet til å fastsette planprogrammet for Dalen gruver. Dette etter at Porsgrunn kommune i 2015 selv sa nei til et slikt planprogram. . Det sies departementet er godt kjent med kommunens syn, men dette kan da umulig være en godkjent holdning for å unnskylde manglende medvirkning?

Statsråd Monika Mæland sier fra talestolen at ”boka er fulgt i denne saken”, og viser til hjemmel i plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger.

Mæland sier videre at bakgrunnen for et planprogram, er å få frem nødvendig kunnskap gjennom en KU.

Som lokalpolitiker i Bamble kommune (nabokommune til Porsgrunn kommune) har jeg fulgt deponisaken i Brevik med kritiske øyne. Etter ovennevnte spørretime har jeg følgende spørsmål til Kommunal- og moderniseringsministeren.

Hvilken hjemmel/paragraf i plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning er det Monica Mæland viser til når hun hevder at ”boka er fulgt”?

Ministeren sier jo selv at Porsgrunn kommune er planmyndighet. Det er jo ikke nasjonale interesser denne saken dreier seg om, men derimot et privat selskap (NOAH) som ønsker å flytte sin virksomhet.

Det som også er et faktum, er at planmyndighet som er Porsgrunn kommune, aldri har behandlet Kongkleiv alternativet. Det alternativet Porsgrunn kommune sa nei til i 2015, var mottak og prosessering av farlig avfall inne på Norcem’s kaiområde, før lagring i gruvene. Porsgrunn kommunen som planmyndighet har aldri fått mulighet til å behandle dagens Kongkleiv alternativ, som Klima- og miljødepartementet har gitt planhaver NOAH anledning til å lage et planprogram og en KU til.

Er planprosess, og konsekvensutredningen utført av planhaver NOAH i Dalen gruver i Brevik en formell, eller en uformell prosess?

Hvis dette er en formell prosess, deler jeg Dag Terje Andersen (AP) sin bekymring når det gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementet håndtering av denne saken, både når det gjelder norsk lov og EU lovgivning.

Er dette en uformell prosess som det hele bærer preg av, kan man jo ikke ta stilling til om Brevik gjennom kunnskap er det beste alternativet. Man kan jo ikke sammenligne alternativer der ett av alternativene (Raudsand) har fulgt plan og bygningsloven gjennom en formell prosess, mot et alternativ (Brevik) der man har fulgt en uformell prosess hvor man kun har forholdt seg til en subjektiv KU som er full av hull og mangler.

Hvorfor er planprosess og Konsekvensutredning i Nesset og Brevik så forskjellige, når man gjennom disse konsekvensutredningene skal finne det beste alternativet for deponi for farlig avfall?

Kan man i det hele tatt finne det beste alternativet når Raudsand gjennomfører en fullstendig prosess og følger plan og bygningslov, mens Brevik alternativet følger en uformell prosess, uten hensyn til plan og bygningslov?

Myndighetene har hele tiden under lokaliseringsprosessen av et nytt deponi for farlig uorganisk avfall behandlet deponisaken som en formell prosess.

På den annen side er det vanskelig å se at verken Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Klima- og miljødepartementet har gitt saken en formell behandling.

For det første har man brukt svært lite ressurser under selve lokaliseringsarbeidet. Når man til slutt står igjen med to lokasjoner, Brevik og Raudsand er konklusjonen fra miljødirektoratet at Brevik er egnet, og Raudsand ikke egnet. Denne konklusjonen tar altså Miljødirektoratet uten å ha lest høringssvarene som er innkommet til planhaver NOAH’s KU. Høringssvaret til Porsgrunn kommune som fikk forlenget høringsfristen, er heller ikke innsendt, eller hensyntatt.

Men svaret var ikke overraskende. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro sa allerede i 2015 på direktoratets web sider om Dalen gruver i Brevik

Sitat: ”Med det vi vet i dag, mener Miljødirektoratet disse gruvene ut fra en miljøfaglig vurdering kan være særlig godt egnet ”sitat slutt.

Da Vern om Grenland-Nei til deponi (VoG) ba om å få tilsendt disse miljøfaglige vurderingene Hambro viste til, tok det lang tid før VoG fikk svar. Etter flere purringer kom det endelig svar hvor direktoratet sier:

Sitat: Denne kunnskapen er basert om deponiet på Langøya, og generell kunnskap om geologien i Brevik. Uttalelsen er ikke basert på en utredning utført av Miljødirektoratet. Noen slik utredning finnes ikke, og kan derfor naturlig nok heller ikke oversendes. Vi opprettholder derfor avslaget på innsynsbegjæringen. Sitat slutt.

Denne uttalelsen fra Ellen Hambro basert på en usannhet, og høyst sannsynlig NOAH’s subjektive mening, førte hele nasjonen ”bak lyset”.

Den samme uetiske tilnærming til sannheten har Miljødirektoratet og Ellen Hambro også i dag når de sier ”gruvene i Brevik er egnet”. En konklusjon kun basert på en subjektiv KU fra tiltakshaver NOAH, som er mangelfull og uferdig. En konklusjon uten å ha lest høringssvarene, der NOAH’s KU blir slaktet. Dette er igjen en uttalelse fra Miljødirektoratet og Ellen Hambro som ikke baserer seg på kunnskap, men heller et ønske om å villede politikere, media, næringsliv og folk flest. Hva kan motivet for en slik påstand ellers være?

I dagens VG på nett 26. febr. 2019, står det å lese under overskriften”Ny borgerlig miljø-krise: Illsint motstand mot farlig avfall i Brevik”

VG skriver, sitat: Regjeringen er under press fra industrien for å gi avfallsselskapet NOAH, som eies av Bjørn Rune Gjelsten, en åpning for fremtidig lagring i Norcem’s kalksteinsgruver under Brevik i nedre Telemark. Regjeringens interne faglige råd tilsier at Brevik-gruvene er et sikkert alternativ for lagring, når NOAH’s deponi på Langøya i Vestfold er fylt opp” sitat slutt.

I samme VG artikkel bruker også leder i Norsk Industri Stein Lier-Hansen, Ellen Hambro og Miljødirektoratets uttalelser rundt de ikke eksisterende miljøfaglige vurderingene i sin iver etter å støtte et deponi i Brevik.

Han sier, sitat: ”Alle faglige instanser konkluderer med at det er det beste sted” sitat slutt.

Dette er et godt eksempel på hvordan regjering og forvaltningen gjennom usannheter og manipulering kan villede en hel nasjon. Det finnes ikke i dag en rapport eller KU som underbygger regjeringens interne faglige råds uttalelse VG her refererer til.

Hvilken faginstans i forvaltningen har ansvaret for at høringssvarene til NOAH’s KU blir lest, og hvilke fagpersoner og kompetanse anvendes?

Monica Mæland svarer altså Jan Terje Andersen i ovennevnte spørretime at hele poenget med å gi Klima- og miljødirektoratet oppdraget som ansvarlig myndighet, var å fremskaffe kunnskap gjennom en KU.

De aller fleste høringssvarene til NOAH’s KU er entydig negative. Tunge samfunnsaktører og fagpersoner nærmest slakter store deler av innhold og påstander i utredningene til NOAH, og setter også store spørsmålstegn om plan og bygningslov er fulgt.

Hvorfor var ikke bestillingen til Miljødirektoratet at de også skulle behandle høringssvarene som ble tilsendt i forhold til KU utarbeidet av NOAH?

Hvilke svar gir denne KU`en deg og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Monica Mæland?

For meg virker det som denne prosessen skal gi de svarene tiltakshaver NOAH og regjeringen ønsker, og ikke de svarene en uhilda konsekvensutredning ”etter boka” ville gitt.

Undertegnede ønsker skriftlig svar på spørsmål med uthevet skrift.

Heidi Storemyr Ellingsen

Kommunepolitiker, Ap

Bamble kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags