Nulltoleransens prøvekaniner

I Østlands Posten 27/9 hevder Anders-Christian Ruusulehto-Sande at Normal vil la ungdommene ved Thor Heyerdahl videregående skole «være prøvekaniner» ved å motsette seg ruskontrakt, og spør om det «virkelig er noe hold» i antakelser om at ungdom på urinkontroller bruker farligere, syntetiske stoffer.

I november 2014 omtalte Trønder-Avisa et stort miljø på rundt hundre ungdommer som jevnlig brukte livsfarlige syntetiske stoffer for å lure prøvene. Så svaret er ja: det er en realitet. I motsetning til naturlig cannabis, som er veldig trygt og lite giftig, kan syntetiske etterlikninger være dødelige og gi kroppslige skader. Det er med andre ord ungdommene som utsettes for kontrollregimet som er er prøvekaniner, ikke omvendt.

Det er også slik at virkningen av ruskontraktene ikke er kjent, da den ennå ikke er målt av forskere. Anekdotiske bevis om at ordningen er vellykket må regnes som svært upålitelige da rusmidler er et tabubelagt tema. En rekke problemer er imidlertid påvist gjennom undersøkelsen gjort av KoRus. Vi er kjent med at Fylkesmannen i Oslo og Akershus også er skeptiske til ordningen. Det står i kontraktene Larvik benytter at det er nulltoleranse for brudd; da må man anta at å feile på en prøve fører til kriminelt rulleblad.

«Tverrfaglig tilbud» er et koselig navn på et udemokratisk maktapparat som fort kan begå systemovergrep gjennom ulike overreaksjoner og eskalering. «Flytting av den unge» er blant tingene som omtales i det såkalte hjelpetiltaket. Hvem som har størst innsikt i politikken, realitetene og forskningen på dette området får være opp til leserne å vurdere, men vi tror vi kommer ganske heldig ut.

Riksadvokaten har uttalt følgende om ruskontrakter: «Slike reaksjoner betinger imidlertid, som kjent, samtykke fra ungdommen og eventuelt dennes verge. Det er frivillig å samtykke, og et samtykke skal være reelt og «informert» (dvs man skal vite hva det innebærer). Vi har ikke grunn til å tro at politiet ikke er meget godt kjent med dette og/eller opptrer i strid med dette». Ungdommene har altså rett til å selv velge, uten å bli utsatt for utilbørlig press eller andre sanksjoner. Det er såpass mye som er kritikkverdig med ordningen, at det fremstår som helt tydelig at ungdommer og foreldre bør si nei. Dersom de allerede har gått med på en slik avtale, bør de avbryte den.

Trond Wathne Tveiten

Styremedlem Normal Norge