Skammens dag i Lardal

En ulv mindre: Den 50 kilo tunge hannulven ble skutt i Lardal lørdag ettermiddag. Den var så uheldig å legge streifruten sin gjennom indre Vestfold.

En ulv mindre: Den 50 kilo tunge hannulven ble skutt i Lardal lørdag ettermiddag. Den var så uheldig å legge streifruten sin gjennom indre Vestfold.

Artikkelen er over 6 år gammel

Kommentar av Roger W. Sørdahl, journalist i ØP

DEL

Meninger Si din mening på debattsidene våre!

Les også: Her er ulven som ble skutt i Lardal - Her ble ulven skutt

Gratulerer! Den første ulven som er skutt i Vestfold på godt over 100 år, ble drept i Lardal lørdag etter en rekordrask behandling i byråkratiet. «Dette er eksklusivt», uttaler vilt- og fiskeforvalter Christian Geving som en kommentar til drapet. Men hvem var det som ble truet av denne ulven? Var det bufe som fortsatt står på båsen i Lardals 12-15 kuldegrader eller var tiuren som ulven drepte for å skaffe seg mat, spør Roger W. Sørdahl i denne kommentaren. Eller var det oss mennesker denne streifende hannulven var farlig for? Var det frykten for at ulven skulle drepe en lardøling på vei til skole eller jobb som var bakgrunnen for at 70 jegere rykket ut i felten på kort varsel. For dem som ikke visste det, tyder alt, absolutt alt, på at ulven er farligst i fantasien.

Er svensker farlige for oss nordmenn? Eller dansker? Nei, vil de fleste si – til tross for at det finnes eksempler på at svensker har drept nordmenn. Enkelte svensker har sågar kommet over grensen og drepte flere mennesker i vårt land. Grensehandelen har ikke blitt begrenset av den grunn. Er ulven farlig? Er storfeet farlig? Når det kommer forespørsler om hvorvidt disse artene er farlige for mennesker, er svaret også i utgangspunktet nei. Men det finnes alltid unntak. Mange dyrearter kan under helt spesielle omstendigheter angripe folk. Dette har naturvernorganisasjonene understreket gang på gang. Tar man utgangspunkt i statistikken, har okser og kuer drept mye folk i Norge i løpet av 1900-tallet. Ja, til og med sau har tatt livet av nordmenn. I samme tidsrom har ikke ulven drept et eneste menneske i vårt land, men norske jegere har drept godt over 1.000 gråbein.

Med tanke på all den nærkontakt som har funnet sted mellom mennesker og ulv bare i løpet av 1900-tallet, har det ikke vært mange angrep sammenlignet med andre dyrearter. For eksempel dreper slanger, krokodiller, flodhester og malariamygg tusenvis av mennesker hvert eneste år, og fra tid til annen kommer det rapporter om brunbjørn, isbjørn og moskusfe som har tatt livet av folk. I tillegg vet vi at husdyr og insekter årlig dreper flere nordmenn. De siste hundre årene har det eksistert millioner av ulver side om side med oss mennesker uten at det har oppstått farlige situasjoner. Vår art er rett og slett ikke et naturlig byttedyr for dette rovdyret.

Men ulv har drept mennesker. Leter man med lys og lykte i mange land og gjennom flere hundre års historie, finner man naturligvis enkelte slike beretninger. Blant de mange dyrearter i verden som har drept folk, kommer imidlertid ulven svært langt ned på listen. Det er disse som representerer de sjeldne unntakene.

Hvorfor er nettopp ulven så spesielt interessant å granske og debattere i forbindelse med farlighet når vi vet at andre dyr langt hyppigere og jevnlig dreper folk? Forklaringene på dette spørsmål er knyttet til blant annet historiske, kulturelle og sosiologiske aspekter. Mye av bakgrunnen for frykten og fiendtligheten går tilbake til tiden da man så på ulven som et redskap for djevelen. Og slikt er jo ikke spøk, selv om det er fantasien som dominerer over fakta.

Dette får være bakgrunnen for noen betraktninger rundt ulvehysteriet som de siste dagene av forrige uke kom til å ramme de indre delene av Vestfold generelt, og Lardal spesielt.

Skal vi være enige om at ulv de siste 150 år overhodet ikke har vært farlig for mennesker? Da må det være frykt for at bufeet skal angripes som står igjen som begrunnelse for ulvedrapet i Lardal.

Men hvor mange sauer eller storfe går på beite i Lardals skoger en marsdag med høy snø og 12-15 kuldegrader? Neppe mange, men tydeligvis nok til at jegerne rykket ut i flokk og følge og klarte å få has på ulven bare i løpet av noen timer.

Men tenker vi oss om, var det nok ikke frykten for bufeet heller, snarere det at det er stor status knyttet til ulvejakt blant jegere. Det å felle en ulv, gir en stor ære i visse miljøer. «Dette er eksklusivt», uttalte vilt- og fiskeforvalter Arne Christian Geving til ØP som en kommentar da ulven lå drept ved Funtinveien i Lardal lørdag ettermiddag.

Og her er vi utvilsomt ved sakens kjerne. Ikke var det frykten for at skolebarn skulle bli drept, ikke var det for å beskytte bufeet som står trygt forvart på båsen og ikke var det redselen for at ulven skulle skape seg et revir som var bakgrunnen for ulvefellingen. For én hannulv kan ikke skape et revir. Da trengs det en hann og en hunn og dette var det aldri snakk om verken i Lardal eller Siljan hvor ulven visstnok kom fra på sin mislykkede leting etter en make.

Det var snarere det eksklusive og «æren» ved å ha felt en ulv som lå bak det hele.

Så kan man midt oppe i dette undre seg over byråkratiets evne til å kaste seg rundt når det er noe virkelig viktig i gjære, som altså å få has på en streifende hannulv på 50 kilo. Alle som har prøvd å få gjennom en litt vrien byggesak eller en reguleringssak, vet hvor lang tid slikt kan ta.

Men når det gjelder å få drept en ulv som etter sporene å dømme var på vei fra Siljan via Lardal og nordøstover, ble det jobbet eksemplarisk hurtig. Da ble alle kluter satt til. Søknaden fra Vestfold bondelag kom torsdag, et par timer etter var fellingstillatelsen gitt og halvannet døgn senere lå ulven død på Funtinveien. Slik var det sikkert flere som skulle ønske at det norske byråkratiet hadde jobbet hver gang og ikke bare når et rovdyr skal drepes.

En blir fristet til å si som den norske bildekunstneren og rovdyrforkjemperen Viggo Ree: – Meningsmålinger viser at 80 prosent av den norske befolkningen vil beholde ulven i Norge, men Stortinget gjør sitt beste for å avlive dyrene så fort som mulig hvis de kommer utenfor visse grenser. Slik de gjør med de fleste rødlistede arter, og det tjener Norge til liten ære.

Nå er i hvert fall én ulv til borte og de 70 jegerne føler sikkert at de har gjort en viktig jobb.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags