Skogbrukets miljøhensyn er ikke nok

Boreal regnskog er et vitenskaplig begrep

Boreal regnskog er et vitenskaplig begrep

Av
DEL

LeserbrevSkognæringens miljøhensyn er ikke nok til å sikre skogens mangfold. Norges Skogeierforbund tegner ikke et helt riktig bilde.

Hogst av skog gir oss fornybare råmaterialer vi trenger til bygninger, papir og energi. Men hogst slik den foregår i dag har også store, negative miljøkonsekvenser. Vi har ennå et godt stykke igjen for å balansere bruk og bevaring godt nok. Rådgiver Hans Asbjørn Sørlie i Norges Skogeierforbund taler skogbrukets sak og presenterer noen tall, men utelater andre i sitt innlegg i avisen her

Han nevner for eksempel ikke at bare 2,4 prosent av skogen er eldre enn 160 år og at halvparten av de trua artene som lever i skogen står på rødlista som følge av industriskogbruket. At det var marginalt flere skoglevende arter som gikk ut av rødlista enn som kom inn ved forrige revisjon, endrer ikke hovedbildet. Det er riktig at det blir noe mer gamle trær og død ved i skogen, men fortsatt er vi langt unna nivåer og kvaliteter som sikrer mangfoldet. Så mye som tre fjerdedeler av den produktive skogen har blitt flatehogd. Dette gir stor og langvarig negativ effekt på skogøkosystemet, selv om det vokser opp igjen trær. Bare ti prosent av avvirkningen skjer med lukka hogstformer.

Det er ingen tvil om at skognæringen tar mer miljøhensyn enn før, og fortjener ros for det. Problemet er bare at miljøhensynene likevel ikke er tilstrekkelige, og i en del tilfeller følger ikke skogbruket sine egne regler.

Sørlie hevder at «bare tre av de cirka 26 000 artene som lever i norske skoger som til nå ikke er funnet andre steder enn i Norge», men bare i planteslekta Sorbus i vid betydning (rogn og asal) finnes det minst sju arter trær og busker som ikke vokser andre steder enn her til lands. Så kan vi begynne å telle i de store artsgruppene insekter og sopp

Begrepet «regnskog» mener Sørlie skaper feil inntrykk og er «lettvint», men boreal regnskog – som Norge har mest av i Europa – har en nøyaktig definisjon på «minst 1200 mm nedbør pr år og minst 200 dager med målbar nedbør (over 0,1 mm)». Skogen skal i tillegg ha forekomster av karakteristiske, fuktighetskrevende lavarter. Slik skog er unik, truet og sårbar for flatehogst, og det er godt dokumentert at den har stort behov for mer vern og en langt mer forsiktig bruk.

Sørlie har rett i at norske skoger er unge i evolusjonær forstand, siden det «bare» er 10.000 år siden siste istid. Det blir likevel feil å fremstille skogene våre som så robuste at de tåler alle slags forstyrrelser. Også gamle, boreale skoger er svært stabile økosystemer, og mange arter er avhengige av lang kontinuitet i kronedekke, fuktighet og langsom nedbryting av grove trestammer. Gammelskogsarter er ikke tilpasset at denne stabiliteten brytes på det meste av skogarealet som hogges flatt hvert åttiende år. Derfor står over 2000 skoglevende insekter, lav og sopp på rødlista.

Det er svært bra at mange skogeiere har blitt mer positive til vern, og bidrar gjennom å frivillig foreslå områder for vern, men det er altså ikke skogeierne som verner skog. Det er staten som vedtar skogvernområder, og fellesskapet gir over statsbudsjettet full økonomisk erstatning til skogeierne – som likevel beholder eiendomsretten til området. Men en del steder med internasjonalt verneverdig skog ser vi samtidig at skogeiere stritter imot, og i bakgrunnen står Skogeierforbundet og truer med «streik» hvis ikke skogvernet danser helt etter næringas pipe.

Vi har avskoging i Norge også. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har regnet på dette, og en av de største driverne er skogbrukets egen utbygging av skogsbil- og traktorveier. I tillegg er altså 75 prosent av den produktive skogen betydelig og langvarig forandret som følge av flatehogst.

Det går ofte ikke så bra når Skogeierforbundet og det norske skogbruket vil ordne opp i alt selv, og forsøker å undertrykke «innblanding» fra andre – enten det gjelder skogvern, miljøhensyn, miljøsertifisering eller naturregistreringer. Det er et stykke fram til vi kan være trygge på at norsk skogbruk er bærekraftig.

Christian Steel

Generalsekretær i Sabima

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags