Det er ikke en kvinnesakskamp, det er en bildedelingsforbrytelse

Den som har gjort noe galt her er den som stjal dem i utgangspunktet og de som senere har videreformidlet dem, skriver Therese Holm.

Den som har gjort noe galt her er den som stjal dem i utgangspunktet og de som senere har videreformidlet dem, skriver Therese Holm. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevAronsen følger opp sitt leserinnlegg i ØP fra 17.1 med to nye over de siste dagene. I sitt tredje innlegg i denne saken kaller han bildedelingssaken «en kvinnesakskamp» og drar inn sin definisjon av likestilling i debatten. Her er det et par ting å ta tak i.

LES INNLEGGET TIL ARONSEN HER: Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, men nå tyder mye på at Nora-saken er blitt en ren kvinnesakskamp
 

■ For det første: Jeg tror ikke jeg på noe sted i mitt tidligere leserinnlegg ga uttrykk for at bildedelingssaken har noe med kjønn å gjøre.

Jeg forsvarer ikke Nora Mørk fordi hun er kvinne, men fordi hun er et menneske. Og mennesker som blir frastjålet noe skal ikke bli framstilt som syndebukker for å ha hatt det som ble stjålet i utgangspunktet.

Naturligvis kan en si at hadde du ikke hatt det som var verdt å stjele, ville du heller ikke mistet det. Men det er for enkelt å si at hvis en var intelligent nok til å forstå risikoen ved å ha noe ville en ikke blitt frastjålet noe. Det tar fokuset vekk fra det som har skjedd – at noen har stjålet og i dette tilfellet videreformidlet noe – og flytter det over på offeret for handlingen, som dermed karakteriseres som mindre intelligent fordi vedkommende var i besittelse av noe som var verdt å stjele.

Hvis denne logikken videreføres vil politiet raskt slippe å engasjere seg i alle tyverisaker, ved å argumentere at «det var din feil at dette ble stjålet fordi du hadde denne tingen i utgangspunktet». Forbrytelsen er ikke at et menneske har noen bilder, forbrytelsen er at noen stjeler disse bildene og at andre formidler dem videre.

■ For det andre: Aronsen spør, muligens retorisk, hvorvidt «en mannlig idrettsstjerne ville ha blitt like sterkt forsvart av de samme kvinnelige debattantene».

Jeg kan bare snakke for meg selv, som kvinnelig debattant – og menneske - men jeg ser ikke at det er noen forskjell på om det er en mann eller kvinne som blir utsatt for den kriminelle handlingen.

Grunnen til at jeg engasjerte meg i saken  var den samme da som nå: Jeg misliker at fokuset flyttes fra den kriminelle handlingen som har blitt begått til å bli et spørsmål om offerets karakter og hvorvidt vedkommende bare har seg selv å takke for den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for.

På dét punktet er vi nok grunnleggende uenige, da jeg fortsatt vil hevde at offeret i bildedelingssaken ikke har skyld i at bildene har blitt delt, mens Aronsen hevder at offeret har skylden fordi hun hadde bildene i utgangspunktet.

For det tredje: Aronsen nøyer seg ikke med å hevde at bildedelingssaken nå har blitt en «ren kvinnesakskamp», hva han nå legger i det, han skriver videre at «Likestilling er vi alle for, men i praksis ønskes dette stort sett av kvinner på kvinnenes premisser.»

Han begrunner dette ved å framlegge sin etos som en person med et langt liv bak seg både i idretten og arbeidslivet, der han har opparbeidet seg «både teoretisk, etisk og praktisk kompetanse».

Hvor relevant dette er for hans oppfatning av hva likestilling innebærer framgår ikke av argumentasjonen, men han runder av argumentasjonsrekka med å si at det er opp til hver enkelt å svelge eller forkaste det. I så fall velger jeg å forkaste dette utsagnet da jeg ikke kan se at likestillingstematikken har noe med denne bildedelingssaken å gjøre.

Å hevde at dette dreier seg om kvinnesak og likestilling er et blindspor, det dreier seg om ulovlig deling av andres bilder på internett og ikke noe annet. Det at jeg, som kvinne, forsvarer en annen kvinne (Nora Mørk) mot påstander en mann har framsatt i et leserinnlegg (Aronsen) gjør ikke dette til en kvinnesak eller en likestillingskamp.

For det fjerde: Aronsen runder av med det han kaller en kuriositet, men som egentlig bare er en løs påstand, at «Når en mann hever stemmen blir han stemplet som sint, mens en kvinne som gjør det samme kun er engasjert.»

La det i så fall være klart at jeg, som menneske, ikke bare blir engasjert, men også sint når jeg leser det Aronsen lirer av seg i siste leserinnlegg.

Og i likhet med Aronsen står jeg fortsatt ved det jeg skrev forrige gang: Nora Mørk har ikke gjort noe galt ved bildene hennes har blitt stjålet og spredd via internett. Den som har gjort noe galt her er den som stjal dem i utgangspunktet og de som senere har videreformidlet dem.

LES OGSÅ DE ANDRE INNLEGGENE OM TEMAET

Selvsentrert egotenker

Det er ikke et spørsmål om ego

Nakenbildene sirkulerte på herrelandslaget – Nora Mørk truer med Norge-exit

Fikk bot for å dele private Mørk-bilder - nå kan han vente seg ny sjokkregning 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags