Spørsmål om Koronna statistikken i Vestfold og Telemark

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva tallet for « antall smittede» i Koronna statistikken?

Er «antall smittede» et tall for antall smittede på et gitt tidspunkt altså dagens dato? Eller er det antall nysmittede på dagens dato? Eller er det antall smittede fra 12. mars fram til dagens dato? Jeg mener forlater noen gang noen denne « køen»? Har de da testet negativt? Eller er det kun et tall for hvor mange som har vært innom helseapparatet og testet bekreftende på koronna viruset suden teststasjonen åpnet? Dersom det er personer som tester seg i private legesenter blir det da medregnet eller innrapportert til kommunens tall?

Før sommerferien kunne man på Larvik kommune sin opplysningsidé om Koronna viruset lese at man påregnet å utføre 600 tester her i området og hadde testmateriell til et tak på 600 som var hva man på det tidspunkt trodde man ville trenge? Går det an å si noe om hvor stor prosent av de testede som må innom sykehuset? Antall innlagte er jo mer enn doblet i løpet av noen dager. Hva tror man om alle de som ikke har testet seg. Hvor stor prosent er sannsynlig smittebærere uten symptomer ut ifra vanlige sannsynlighetsbetraktninger.?

Mennesker som søker teststasjonen er kanskje ikke så representativt utsnitt av befolkningen da det kanskje er personer som både disponerer bil og lett innhenter informasjon? Allikevel kanskje halvparten av befolkningen faktisk er smittebærere allerede? Men vil flokkimmunitet noen gang oppstå med denne sykdommen dersom man etter ca. seks måneder ofte blir syk om igjen og enda sterkere syk? Denne sykdommen er meldepliktig sammen med andre smittsomme sykdommer. Er det mye mer smittsomme sykdommer nå enn tidligere tider kanskje fordi folk flest reiste mye mer og mye lenger enn tidligere inntil verden ble så rammet.? Enkelte sykdommer er jo heldigvis veldig sjeldne, men det har vi jo ikke vært vant til at influensaen og forkjølelse er? Alle sykdommer har kanskje en genetisk komponent som kan gi en uheldig klaff? I spøkefullt ordelag har man kanskje tenkt at forkjølelse og influensa er den siste og mest vanskelige lidelsen vitenskapen står overfor.

Hva tror man om utviklingen fremover høsten når høstdepresjonene kanskje kommer? Eller er det de nasjonale føringene som man bør titte mest på og rette seg etter hvor man rådes til å vaske hender og ikke gå ut dersom man ikke er helt symptomfri?

I vårt område er det jo heldigvis muligheter til å få hjemkjørt dagligvarer dersom man i perioder ikke føler seg frisk nok eller skulle ha fått beskjed om karantene eller annet av koronnaregler. Men er dette hjelp som når ut til dem som er ordentlig eldre og kanskje blir mye isolerte og ikke så lett orienterer seg lenger? Nå er det jo varmt i luften men kulde og snø kommer fort. Enkelte bør kanskje i noen av disse ikke få veistubbene som sto opplistet her i avisen for under et år siden hvor kommunen ikke brøyter snø lenger eller har mulighet for vedlikehold. Hvordan skal hjelpeinstanser eventuelt komme fram. Jeg ønsker ikke å krise maksimere men vil det ikke bli et problem. Men kanskje bare « ei pølse i slaktertida» da ting kan ikke være lett for kommunen nå med kanskje mange syke på en gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.