Norsk språk er en del av forestillingen om det å være norsk

Av
DEL

LeserbrevOm en skulle begynne å miste av syne denne fast etablerte forståelsen av koblingen mellom språk og identitet eller nasjonalfølelse (som f.eks. det å være norsk), kan det være behov for en liten oppklaring.


Vi bruker språket til å si noe om hvem vi er og om hvem vi vil være. Det gjør språket til en identitetsmarkør. Vi signaliserer eller kommuniserer til omverdenen informasjon om oss selv. Vi skaper inntrykk og knytter bånd. Slik blir vi forstått og ikke minst sett av andre.


For å være i stand til å kunne gjøre dette, kreves av oss at vi i tilstrekkelig grad mestrer de kulturelle – og derfor språklige – kodene på det stedet vi befinner oss. Noe som også er grunnen til at norsk språkopplæring for innvandrere, kan sies å være blant de viktigste tiltakene i integreringsarbeidet.


På tross av oppfatninger som ser for seg at det blir altfor snevert å inkludere norsk språk i en felles forestilling om det norske, vil nok talemålet fortsette uanfektet med å utgjøre en betydelig del av den oppfatningen de fleste mennesker i dag har om det å være norsk.


Heller enn å gå løs på norskbegrepets språklige innhold, kan det være mer samfunnsnyttig å ta utgangspunkt i den latentliggende forbindelsen som finnes mellom språk-og-identitet – og så benytte denne som grunnlag for et sterkere fokus på språktilegnelsen i diskusjonen om krav til statsborgerskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags