Fredriksvern kirke og lokaldemokratiet

Endre navn? Dersom det virkelig er et ønske om å endre navn på kirken i lokalsamfunnet, bør også initiativet til endring komme fra lokalsamfunnet, skriver mangeårig redaktør av menighetsbladet for Stavner, Kjell Otto Halvorsen, og jurist Einar Werring Lossius.Arkivfoto

Endre navn? Dersom det virkelig er et ønske om å endre navn på kirken i lokalsamfunnet, bør også initiativet til endring komme fra lokalsamfunnet, skriver mangeårig redaktør av menighetsbladet for Stavner, Kjell Otto Halvorsen, og jurist Einar Werring Lossius.Arkivfoto

Av
DEL

MeningerI Stavern har det i mange år vært vanlig at noen bruker navnet Fredriksvern kirke, mens andre sier Stavern kirke. Og de fleste har vært fornøyd med ordningen.

Da kirken skulle feire sitt 250-års jubileum i 2006, ble det nedsatt en redaksjonskomité som fikk som oppgave å skrive boken om kirkens historie. Komiteen besto av pensjonert sokneprest Per Erik Danielsen, daværende leder av menighetsrådet Kjell Otto Halvorsen, tidligere byingeniør Thorbjørn Hegg, tidligere kommandant på Fredriksvern Verft Arne Hill-Jensen og tidligere offiser på Fredriksvern Verft Hans Støvern. Boken fikk navnet «Fredriksvern kirke 250 år». I arbeidet med boken ble det gjennomgått et omfattende materiale av arkiv, protokoller, kallsbok og soknepresters korrespondanse. Når det gjaldt kirkens navn, var det spesielt viktig å vie oppmerksomhet på sokneprest Follum som var sokneprest fra 1929 til 1941. Det var i denne perioden, nærmere bestemt 1. januar 1930 at tettstedet endret navn fra Fredriksvern til Stavern. Det ble ikke funnet noen indikasjoner på at kirken endret navn samtidig. Tvert imot brukte sokneprest Follum konsekvent «Fredriksvern kirke» i all sin korrespondanse med offentlige myndigheter. Derfor står det slik i jubileumsboken: «Det har ikke lykkes redaksjonen av denne boken å finne noen kilder som indikerer annet enn at kirkens navn er Fredriksvern kirke selv om soknet og embedet fra 1930 skiftet navn til Stavern.»

Men rett etter at kirken hadde hatt 250 års jubileum, instruerte den tidligere kirkevergen sine medarbeidere om bare å benytte betegnelsen Stavern kirke. Dette medførte at menighetsrådet følte behov for en avklaring om hva kirkens navn rent formelt var. Menighetsrådet henvendte seg til bispedømmerådet for å få klarlagt hvilket navn som skulle brukes på kirken.

Stiftsdirektøren ved bispedømmerådet opplyste at riktig navn var Stavern kirke fordi kirken hadde skiftet navn i 1930 da Stavern skiftet navn. Som begrunnelse oppga han at en journalist i Østlandsposten hadde skrevet det, og at synet fikk støtte av en seniorrådgiver i kirkerådet. Menighetsrådet viste da til at sognepresten i Stavern i 1930 hadde skrevet at nå hadde stedet og menigheten skiftet navn, men kirkens navn fortsatt var Fredriksvern kirke, og at det var blitt akseptert i samtiden. Journalisten i Østlandsposten hadde gjort et godt arbeid med å finne dokumenter som viste hvordan Stavern hadde skiftet navn, men han hadde ikke funnet noe som direkte viste at kirken også hadde skiftet navn. Navneskifte for kirken måtte derfor kun være en antagelse. Stiftdirektøren kunne imidlertid ikke se at menighetsrådet hadde tilført saken nye opplysninger.

Menighetsrådet bad også om å få se uttalelsen fra seniorrådgiveren i kirkerådet. Det satt lengre inne, men til slutt fikk vi den gjengitt i et brev fra stiftsdirektøren. Det viste seg at uttalelsen ikke tok stilling til navnespørsmålet. Seniorrådgiveren begrenset seg til å opplyse at det i kirkeloven som gjaldt i 1930 ikke fantes regler om skifte av navn på kirker. Uttalelsen som stiftsdirektøren hadde tatt til inntekt for at kirken hadde skiftet navn, talte tvert imot for at den ikke hadde skiftet navn. Menighetsrådet påpekte dette overfor stiftdirektøren, men på det tidspunktet hadde han sluttet å gi nevneverdige tilbakemeldinger på innspill fra menighetsrådet. Han gjentok bare at dersom menighetsrådet ønsket å skifte navn på kirken fra Stavern kirke til Fredriksvern kirke, måtte det sende en søknad om det til bispedømmerådet.

Selv om kirken har fått løst sine bånd til staten, er det fremdeles Kulturdepartementet som bestemmer navnet på kirker og sogn. Siden menighetsrådet nå hadde gitt opp å forholde seg til stiftsdirektøren, sendte det saken til departementet. I likhet med seniorrådgiveren i kirkerådet opplyste departementet at det ikke fantes bestemmelser om endring av navn på kirker i 1930. Det var imidlertid ikke til hinder for at kirken faktisk kunne ha skiftet navn. Men man måtte da finne konkrete omstendigheter som viste at kirken hadde skiftet navn.

Stiftsdirektørens kunne ikke vise til konkrete omstendigheter som viste at kirken hadde skiftet navn. I stedet påpekte han at departementet i sitt svar ikke hadde fastsatt noe navn på kirken. Nå var jo navnet fastsatt ved kongelig resolusjon for 250 år siden, så det var neppe grunn til å gjenta det.

Myndighet til å fastsette navn på kirker ligger som ovenfor nevnt, i departementet. Departementet har delegert retten til bispedømmerådene ved en forskrift om fastsettelse av navn på sogn og kirker. Forskriften er nok først og fremst tenkt benyttet på nye sogn og kirker. Derfor begrepet «fastsette». Men den kan nok også benyttes til å endre navn på kirker. Spesielt hvis sterke grunner taler for det.

Nå ønsker stiftsdirektøren å endre navnet på kirken ved å benytte forskriften. Bispedømmerådet skulle ha saken oppe til behandling. Den lokale representanten i rådet foreslo at rådet skulle gjøre et valg allerede nå og at navnet Fredriksvern kirke skulle gjelde. Men forslaget ble avvist fordi det angivelig ikke skulle være i samsvar med regelverket. Det må være klart at rådet kunne ha truffet et vedtak om ikke å foreta seg noe i saken. Da ville navnet på kirken fortsette å være Fredriksvern kirke. Men dersom meningen er å endre navnet på kirken, må saken først sendes på høring til menighetsrådet, kirkelig fellesråd, prosten og Larvik kommune.

Den norske kirke har beveget seg i en stadig mer demokratisk retning. Det naturlige i en sak som denne, burde derfor være at en endring av navnet på kirken tok utgangspunkt i et lokalt initiativ. Det eneste lokale innspillet som er kommet så langt, er fra menighetsrådet som er oppgitt over de problemer stiftsdirektørens utspill har ført til. Er det demokratisk at en byråkrat på bispedømmekontoret i Tønsberg forsøker å få gjennomført sitt prosjekt om at kirken i Stavern skal endre navn? Er det demokratisk at han skal kunne benytte forskriften om fastsettelse av navn på kirker for å reparere manglene ved den saksbehandlingen han så lang har drevet?

Navnet på kirken har vært Fredriksvern kirke i 263 år, og det bør det fortsatt være.

Vi håper at alle som skal uttale seg i saken står sammen for å stoppe stiftsdirektøren. Dersom det virkelig er et ønske om å endre navn på kirken i lokalsamfunnet, bør også initiativet til endring komme fra lokalsamfunnet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags