Synliggjøring av kvinner i byhistorien til 350 årsjubileet

Fra forfatterens bok «Jernskjeggene i Larvik» ved Hedrum kirke.

Fra forfatterens bok «Jernskjeggene i Larvik» ved Hedrum kirke. Foto:

Av
DEL

LeserbrevLeser i ØP 19. mai i år at Ulla Lise Johansen vil rette søkelyset mot Larviks kvinner under Larviks 350 års jubileum. Det er jeg helt enig med henne i, og i tillegg til forslag i bystyret om Anne Holt, Bjørg Eva Jensen, Anette Bøe, Ruth Lagesen, Edle Hartmann og Hannah Winsnes vil jeg foreslå Ulvhilde Iversdatter Jernskjegg født i 1542 Hun var det vi kan si var den første adelige Larviksjente sammen med sin litt eldre søster Birgitte. Begge var barnløse, men mens Birgitte ble gift med en norsk adelsmann Oluf Kalips, som en tid var norsk kansler og bosatt på Tose gård i Østfold, forble Ulvhilde ugift og bodde og gjorde en innsats i Larviks-distriktet hele livet.

Hennes far var en dansk adelsmann – Iver Jenssen Jernskjegg – som kom til Norge i 1520 årene, og gjorde tjeneste hos Mogens Gyldenstjerne, som hadde overtatt Akershus festning av nordmennenes kommandant Olav Galde. Iver fikk ved danskenes maktovertakelse av Norge tildelt som lensherre Skien syssel og Gimsøy klostergods, men kom på feil side i kampen om tronen i Danmark, og mistet sine sin maktbase og eksklusive rettigheter. Han måtte be kongen om tilgivelse, og fikk det, men ble bare tildelt Frøland skipreide i Smålenene – Østfold, noe som var langt mindre lukrativt.

Her gjør han allikevel sin lykke der, da han kommer i kontakt med den høytstående norske adel, nemlig familien til den siste norske kommandanten på Akershus Olav Galle som er død. Familien bor på storgården Tom i Råde. og hans datter Karen på 12–13 år er gifte klar. Iver Jenssen frir og får ja fra familien som rår over store økonomiske ressurser. De flytter etter giftermålet på Tom til Hovin gård ved Mjøsa, som er en del av fruens arv.

I Østfold kom Iver i kontakt det nye «industrieventyret» i Norge, nemlig vass drevne oppgangssager, og i sin tid som lensherre i Skiensyssel og Gimsøy klostergods ble han kjent med trelast og tømmerhandel. Han var klar over at Larvik med Nannarå (Farriselva) var et meget egnet sted for sagbruk, noe som gjorde at han ervervet gårdene Fresje og Nanset som begge hadde rettighetene i elva, og som han ville reise sager ved, og industrien her og siden byen Larvik som ved det fikk sin begynnelse. Vi kan konstatere at Jernskjeggene var grunnleggerne av industrien på Fritzøe og byen Larvik, og Langestrand ble et av Norges eldste industriarbeider boligstrøk etter starten for over 480 år siden.

Iver Jensen Jernskjegg og Karen Olavsdatter Galle fikk sju barn. Den før nevnte Birgitte, Jacob (døde som ung i 1548), Ulvhilde ble født i 1542, Oluf ble født 1544. (Han deltok i 7 års krigen mot Sverige og ble tatt til fange etter slaget ved Bornholm 7. juli 1565, og døde av pest i fengslet samme år). Kristine ble født 1545 (Hun ble gift i 1560 med Pros. Lauritsen til Nørholm), og til slutt Peder som ble født i 1551.

Da Karen Olavsdatter 42 år gammel og dør i Oslo i 1564 blir Ulvhilde husfrue på Fritzøe. Hun støtter sin far i sorgen og tar seg av de huslige sysler. Da faren dør i 1570 har yngstebroren Peder kommet hjem fra krigen, og han har tatt over driften av Fritzøe med tømmer og trelast. Han utvider virksomheten i Larvik og bygger sager i Ramnes og Sandsvær. Ulvhilde bor på Fritzøe i nesten 10 år med den samme rollen som husfrue hos sin bror, som hun hadde for sin far.

Broren gifter seg først 10 år senere med Margrethe Joakimsdatter Breide. Bryllupet sto i Halmstad i Sverige hvor hennes onkel var kommandant på festningen der, og etter bryllupet flyttet Ulvhilde til Melau i Hedrum, som ble opprettet som setegård for henne. Da hun var ugift beholdt hun sitt adelskap, og kunne bo på en skattefri setegård, men for å beholde sine rettigheter måtte hun gifte seg adelig. Hun kunne også kreve pliktarbeid og arbeidsytelser av bøndene i nærheten.

I Hedrum blir hun omtalt som den litt mystiske ensomme kvinneskikkelsen som aldri ble en del av befolkningen, men ble behandlet og betraktet med fryktsom respekt av de hun levde sammen med.

Larviks historie begynner med Jernskjeggene og deres sterke kvinner. Det som skjer etterpå med grever og andre markante størrelser i byens historie er bare en fortsettelse av det grunnleggerne av sagene ved Farriselva var opphavet til nemlig byen Larvik.

Gå til Hedrum kirke og hør klokkeklangen, se prekestolen med himling som er gaver fra Jernskjeggene og Ikke minst Ulvhilde Iversdatter Jernskjegg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags