Samfunnsfaglige klima, miljø og energisentra

Her er en skisse av hvordan Thor Heyerdahl-senteret kan være, rent volummessig i forbindelse med Toldboden i Indre havn.

Her er en skisse av hvordan Thor Heyerdahl-senteret kan være, rent volummessig i forbindelse med Toldboden i Indre havn. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevI Østlands-Postens nettavis den 11.mars er det en stor og omfattende artikkel om å opprette et vitensenter for humaniora i Larvik; et Thor Heyerdahl-senter. Slik det er beskrevet ser det ut til å ha mye til felles med det arbeid som er gjort ved Eilert Sundt vgs. i Farsund. Eilert Sundt var vår første samfunnsvitenskapsmann, så det var naturlig arbeidet for et samfunnsvitenskapelig vitensenter ble satt i gang i Farsund: Vitensenteret Eilert Sundt. Arbeidet ble av flere grunner ikke fullført, Det er ikke noe samfunnsvitenskapelig vitensenter i Farsund. Men det er viktig at de tankene som ligger til grunn for initiativet i Larvik og den erfaring som ble gjort i Farsund, knyttes sammen for å få etablert det første samfunnsvitenskapelige vitensenteret i Norge. I Farsund var det samfunnsfaglige knyttet ti l klima, miljø og energi.

Et samfunnsfaglig klima- miljø og energisenter, kan være et meget effektivt virkemiddel for å nå regjeringens klimamål. Slike sentra er bygget over samme lest som de eksiterende naturfaglige vitensentra, men legger mer vekt på en samfunnsvitenskapelig tilnærming til og behandling av klima, miljø og energi. I tenkingen er også Stortingets Miniting vært en inspirasjonskilde. Generell del av læreplanen for den videregående skole har vært grunnleggende for prosessen.

De private boligene

Regjeringen vil knytte Norge til EUs klimarammeverk. Det vil si at Norge innen 2030, skal knytte seg til EUs felles mål om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå. innen 2030.

Det største potensialet for energisparing, energieffektivisering og framtidig bruk av alternative energikilder ligger i de private boligene. 41 % av all energibruk i Norge skjer i landets bygningsmasse. Av dette utgjør boliger og fritidsboliger 72 %. Når politikken skal utformes for å redusere energibruken i Norge og erstatte dagens fossile energikilder med fornybar energi, så vil derfor oppgraderingen av boliger være av svært stor betydning. Når man også tar med at 77 % av boligene i Norge er eneboliger, bør oppmerksomheten i større grad enn nå rettes mot disse.

Fornybare energikilder er lite brukt i norske eneboliger. Og når vi vet at 80 % av byggene vi har i dag vil være her også om 40 år, så er oppgradering av eksisterende bygg, en viktig del av løsningen for å redusere samlet energibruk i landets bygninger.

Holdningsendring

En grunnleggende forutsetning for å nå målene med mer energieffektive bygg og for å erstatte dagens tradisjonelle energiproduksjon med fornybare energikilder, er en endring i folkes holdning til sitt eget energiforbruk i sin private bolig. Ved å prioritere arbeidet med å utvikle en slik holdningsendring, har man den største muligheten for å nå de energipolitiske målene.

Den generelle delen av læreplanen

Den generelle delen av læreplanen for den videregående skolen gir oss en veiledning om hvordan og hvorfor vi trenger samfunnsvitenskapelige klima-, miljø og energisenter: Opplæringen må ---- gi bred kunnskap om sammenhengen i naturen og om samspillet mellom menneske og natur. --- Undervisningen må motvirke oppsplittet læring. Konkret viten er nødvendig, men er alene ikke nok – helhetlig naturfaglig og økonomisk kunnskap er også nødvendig. I undervisningen må den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk og til etisk orientering. Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk.

Læreplanen skiller her mellom viten og innsikt og etisk orientering, samtidig som sammenheng og overblikk vektlegges.

Det interaktive rollespillet

Et samfunnsvitenskapelig klima-, miljø og energisenter vil ha til rådighet alle moderne hjelpemidler. Som de naturfaglige vitensentrene vil interaktive pedagogiske prinsipper benyttes, og sammen med tilgjengelig viten fra det naturvitenskapelige område, skal forskjellige innspill og vinklinger bearbeides ved hjelp av samfunnsvitenskapelig verktøy og tankesett, og føre til ny innsikt og ekte innlevelse. Via Internett kommer dataene. Informanter, medspillere og motspillere dukker opp der og da for å drive det pedagogiske rollespillet videre. Det skapes et rollespill som står for overgangen fra naturvitenskapen til samfunnsvitenskapen, fra viten til innsikt og innlevelse.

Bygningen

Selve bygningen danner rammen om rollespillet, og skal i seg selv fungere som en demonstrasjon av bygningsmessige klima-, miljø og energitiltak, og må bygges etter kvantifiserte mål for energiforbruk og klimatilpasning. Innfrielse av målsetningene vil søkes utført etter et hierarki av robuste, passive løsninger. Det tilrettelegges også for tilføyelse av aktive teknologier. Passive tiltak i deler av bygningskroppen, i form av økt varmeisolasjon og bruk av materialer med gode fukt-, og temperaturregulerende egenskaper. Aktive tiltak vil omfatte teknologibaserte systemer som solfangere, solceller, varmegjenvinnere og vindmøller

Når så lite er gjort energimessig i privathus og i større bygg både i privat og offentlig sektor, så har dette ikke sin årsak i mangel på viten om alternative energikilder; altså kunnskaper i fysikk, kjemi eller matematikk. Det er samfunnsmessige, politiske, kulturelle og økonomiske forhold som ligger til grunn for manglende endring i klima- og energiatferd hos boligeierne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags