Vil du stå ansvarlig for min død?

Privat hest

Privat hest Foto:

Av
DEL

LeserbrevDu som er en slik sjåfør på landeveiene. Skam deg. Skikkelig.

Dette er en bønn til deg som møter hest til fots.

Nå er jeg lei. Når du som møter hest i trafikken bare peiser på. Du kjører forbi i en sving, i bakketopp eller så stopper du faktisk bak hesten og gasser klampen i bånn så fort du kan kjøre forbi.

DET ER IKKE OK.

Det har seg sånn at hester er et fremkomstmiddel- derav har vi faktisk lov til å ferdes på veien like mye som deg og din bil og syklister. Det hjelper ikke å bli irritert eller ha en «så lenge jeg er over gulstripa i 80km/t så går det bra» holdning. Hester kan bli redde.

Det er snakk om levende dyr og ja, de kan faktisk bli redd av en fugl eller en grusstein som ligger i veien, like mye som en elbil som kommer uten lyd og en russebil full av fest på to etasjer med sofa på taket og bokser og ballonger festet bak. Det er ikke alltid forutsigbart. Ting kan skje. En hest blir ikke alltid redd og løper forover heller. Før du rekker å blunke kan du ha hest og rytter i fanget der du sitter i førersetet, eller i verste fall- på taket med døde barn i baksetet. Død hest, nær døden rytter og kanskje en skadd sjåfør. I mindre fatale ulykker ved for eksempel at hesten skulle blitt redd å falt ned grøfta i veikanten kan den ødelegge beina sine, få varige mèn, muligens avlivning og en rytter som kanskje står igjen med sjokk, knuste bein og rullestol resten av livet. Jeg spør deg: Vil du være ansvarlig for dette? Kan du leve med at du har forårsaket en slik ulykke?

Normalt sett drar man ikke ut en uerfaren unghest på veien helt uten videre, men en voksen og trygg hest kan bli like redd som en ung og uerfaren. Hester som blir redde kan ofte skvette til siden. Den kan også plutselig løpe til siden, brå snu og løpe hjem OG løpe rett fram. Hvordan hesten reagerer kommer HELT an på hestens erfaringer gjennom livet.

Så kan du da, som bilist stille spørsmålstegnet: Selv om en hest er regnet som kjøretøy så har den vel ikke noe å gjøre i veien om den redd? Nei. Men det har seg sånn at hesten min er 25 år gammel, og den er ALDRI redd for den maskindurer´n på fire hjul. Ikke lastebil, ikke buss, ikke MC, men det kan plutselig blåse en plastikk pose på jordet ved siden av oss- og det kan være nok til at min hest begynner å blåse seg opp. (Som vil si å bli engstelig på hestespråket). Noen ganger går det helt fint mens en annen dag gjør det ikke det. Da er det faktisk ditt ansvar å ikke kjøre på oss. En annen ting er unghester- de må læres opp. Hvis du kjører bak oss i 40km/t på 20 meters avstand og tenker at det er bra, hjelper det svært lite om hesten plutselig bråsnur og løper. Da går vi front mot front. Jeg sier ikke at du skal kjøre i 0,1km/t. Hestene kan nemlig også bli utålmodige. Min for eksempel kan ikke fordra når han selv må stoppe i veikanten. Da pleier jeg å vinke forbi bilen eller øke tempo så fort vi kan til vi finner en busslomme eller lignende om ikke vi kan gå i grøfta. Det er nemlig veldig fint å kjøre forbi oss i rolig og stabilt tempo, uten å gasse. Jeg er bilist selv, og er faktisk nede i 20km/t før jeg er komfortabel med å kjøre forbi en hest. Du bør være nede i 25km/t og kjøre med minst to meter avstand. Det gjelder også om rytter LEIER hesten. Du vet ikke hva som har skjedd eller hvorfor jeg leier hesten. Jeg har faktisk ikke mer kontroll om jeg leier enn om jeg sitter oppå, den kan bli like redd om jeg leier som vis jeg hadde sittet oppå. For alt du vet kan jeg også ha falt av. I dag skjedde det en noe langs veien som gjorde at jeg valgte å gå av hesten. Det var ikke én eneste bilist som stoppet opp, og det var kanskje 15 biler som kjørte forbi oss. Tenk litt på det. Hva sier det om hvordan samfunnet har blitt? Har vi det så travelt at vi ikke kan sakke farten, rulle ned vindu og høre om det går bra?

Siden jeg var inne på jorder ved veien kan jeg like gjerne ta den samtidig: nei, vi kan ikke gå i jordekanten når det er sådd- av respekt for bonden, med mindre man kjenner til og har spurt om lov. Jeg kjenner ingen av bøndene som har jorder langs veien. Derav uaktuelt for meg å ri der også. Jeg kan heller ikke la hesten min gå der på høsten når kornet er slått uten tillatelse. Noen bønder har en overbevisning fra en annen verden om at hester ødelegger jordet demmes bare de kikker på det. (Det kommer jo helt an på hva slags kraftfor hesten får, men det er jo stort sett det som kommer ut igjen da. Korn. Når hesten skritter er det svært lite skader den kan gjøre. Så da står vi igjen med eventuell smittsom sykdom- og den kan jeg respektere).

En annen ting jeg har bitt meg merke i er alle bilistene som bare freser forbi mens de tekster. Hva er greia liksom? Jeg spør igjen: Vil du stå ansvarlig for en så fatal ulykke som nevnt ovenfor?

Men nå skal jeg ikke dra absolutt alle over én og samme kam, men jeg vil tørre å påstå at det kun er 1 av 20 bilister som tar hensyn og SENKER farten ved forbikjøring av hest. Jeg vil her linke til hestitrafikken.no. Der kan du lese deg opp å lære alt du trenger å vite.

Nå vil jeg ta noen linjer å skryte litt også da. Veiene vi rir på er ofte brukt av lastebiler/yrkessjåfører og gjerne store semitrailere. All ære til dem og deres tålmodighet. Ikke bare fra min erfaring på hesteryggen men også alle syklister de må ligge bak i kilometer før de kommer forbi. Jeg opplever selv ofte at yrkessjåfører tar mye hensyn, og for det jeg takknemlig. Neste gang du ligger bak en hest og venter på klar sikt, klapp deg selv på skulderen fordi det betyr mye for oss ryttere. Det samme gjelder MC. De er ofte flinke til å ta hensyn. Mopedister har riktig nok enda litt å lære.

Også til sist; til deg som går tur i skog og mark og møter hest.

Vær så snill og ikke gå i grøfta å gjem deg bak et tre eller en busk. Du blir nemlig ti ganger skumlere på de sekundene du bruker på å gjemme deg. Om du skulle være på gåtur enten aleine, med barnevogn, hund eller hva enn det måtte være, bare gå i ditt vanlige gå tempo. Om du fortsatt skulle være skummel for hesten så vil rytteren med stor sannsynlighet be deg om å stå stille. Det betyr heller ikke at du skal løpe ut i grøfta å gjemme deg, men at du bør stå stille til hesten kommer litt nærmere eller har passert.

Jeg har også nemlig hatt veldig mange nær døden opplevelser på dette viset. Mennesker som går og gjemmer seg bak trær når jeg som rytter roper «kan du stå stille». Mens vi er inne på rytter som brøler; «kan du si noe?» så betyr det at du bare sier ett eller annet vræl. Det er for at hesten skal høre at det er et menneske å ikke et udyr. Spesielt i kveldsmørket og i solnedganger er denne versjonen brukt mye.
DVS at om du står stille på en sti og bare snakker rolig så kan du ikke gjøre noe galt.

Det er slettes ikke skummelt å møte hest og rytter på tur. Jeg skulle ønske flere visste det. Jeg vil fortelle dere at om vi merker at hesten vår blir redd eller hva det måtte være så vil vi guide dere med stemmen våres.

Ellers synes jeg det er veldig hyggelig å møte smilende hyggelige turgåere, hunder i bånd og smilende bilister. Jeg håper det er gjensidig.
Samtidig hvis du noen gang har gått på et område der det er både turgåere og hester og du at du nærmest har blitt løpt ned har jeg lyst til å beklage for dette. Vi er ikke helt like alle vi ryttere heller, noen er unge og dumme, andre tror de eier verden. Jeg håper de også leser dette og tar ordene til etterretning og forstår at det ikke er greit. Naturen er for alle og gjensidig respekt er viktig.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags