Solidaritet - men ikke for kinesiske studenter

Av
DEL

Leserbrev
1960-tallet gav grobunn for sekstiåttergenerasjonen. Marxistisk tankegods fikk fotfeste i omfattende protestbevegelser som sprang ut fra universitetsmiljøer særlig knyttet til krigen i Vietnam og misnøye med forhold ved universiteter.

Verst gikk det for seg under maiopprøret i Paris. Det utviklet seg til voldsomme gatekamper mellom politi og studenter. 3. mai ble seks hundre studenter arrestert under en demonstrasjon ved Sorbonneuniversitetet. Uken senere støtte minst titusen studenter sammen med politiet i Paris.

Studenter og arbeidere slår seg sammen. 13. mai gikk 200000 mennesker i protesttog . 14. mai boikotter studentene eksamen og erklærer Sorbonneuniversitetet som folkerepublikk. Viktigste forbilder var Mao Zedon og marxisten Rudi Dutsche. Opprøret spredte seg til London og Berlin.

Studentene bidro til et skarpt søkelys på krigføringen i Vietnam. Det førte til endringer ved universitetene og bidro til president de Gaulles avgang i 1969.

Radikale strømninger nådde også Norge. Dutsche oppmuntret i en tale i mars 1968 mange tusen studenter ved UiO. Kan ha truffet midt i Maos lille røde. Avskalling fra SF (i dag SV) førte til AKP m-l og drømmer om væpna revolusjon og endring i norsk statsforfatning. Maoistene var få, og laber interesse fra en velfødd arbeiderbevegelsen gjorde oppholdet i baronens seng kortvarig. Men ennå lever drømmen om å fullbyrde Det kommunistiske manifest om enn uten underganger i gulagarkipeler.

Over lang tid har studenter i Hong Kong reist seg i stadig kraftigere protester mot innflytelsen og diktat fra Kommunist-Kina. Studentene har okkupert universitetet i byen. Ikke i folkerepublikkens navn, men i frihetens. NRK rapporterer at studentene har fått tilslutning fra folket i Hong-Kong. Et ekte folkeopprør er på gang, hevder reporteren. Som i Frankrike på 60-tallet. Et folkeopprør mot hvem?

Jo, et ettpartiregime som har knust Tibet, etablert omfattende nyimperialisme på det afrikanske kontinent, gruset norsk moral under en fredspris og frister et siklende Vesten med rund hånd. Som stadig mer aggressivt prøver å undergrave avtalen om et autonomt Hong Kong i femti år år etter 1997.

Nesten som å høre Rødt i Norge lokke med sitt klasseløse samfunn gjennom å avskaffe fattigdommen i Norge, halvere arbeidsdagen, overta makter som lovgivende, dømmende og utøvende og Forsvaret ved hjelp av et nytt flerpartisystem, hemmelige valg og kontroll med alle produksjonsmidler.

Til å bli rørt av. Ja, tårevått har Rødt karret seg over sperregrensen. Partiformann Moxnes står last og brast med Folket som om partiet allerede har 99 prosent av stemmene. Venstresiden i Norge og særlig Rødt sitt varemerke er uhemmet solidaritet med de trengende. Men ikke for studentene som i skrivende stund kjemper for frihet til liv på et omringet universitet. Et perfekt symbol for å holde høyt det Rødt sier man har så kjært. Man skulle tro at Moxnes for lengst hadde reist krav i Stortinget om å boikotte Kina. Fått med Fagbevegelsen. I det minste kalle ambassadøren inn på teppet. Kan det være at kjært barn har mange navn. Særlig ett?

Mao er død! Lenge leve Mao!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags