Denne valgkampen har MDG gått på en svært krevende oppgave: å vise at vi ikke er et ensaksparti. Vi plasserer oss ikke på høyre- og eller venstreaksen, og det gjør også at vi stadig får pepper både fra høyre og venstre. Særlig venstresida er opptatt av å formidle at MDG ikke har en sosial profil som vil ta tak i utfordringene vi står overfor i Norge.

De Grønne er motstandere av et økonomisk system der profitt er hevet over alle andre hensyn. Vi ønsker å redusere forbruket og ta ut produktivitetsveksten i samfunnet i form av kortere arbeidstid. Vi har foreslått et nytt mål for samfunnsutviklinga, i form av for økologisk bærekraft og livskvalitet, ikke vekst for enhver pris.

MDG jobber for en betydelig utjevning av sosiale forskjeller. Derfor har vi en målretta skattepolitikk der de som har lite skal få mer og de som har mye skal betale mer - som det så populært heter. I vårt alternative statsbudsjett setter vi av 110 millioner til en tilskuddsordning mot barnefattigdom og øker satsen for sosialhjelp fra kommunene med 10 %. Vi øker overgangsstønaden, reversererer kuttene i barnetillegg til uføre, øker antallet tilrettelagte arbeidsplasser, øker lønnstilskuddet til folk med redusert arbeidsevne, øker barnetrygda, øker støtten til barnetilsyn for enslige foreldre, og utvider småbarnstillegget til alle enslige forsørgere. Vi dobler tilskuddet til arbeid mot barnefattigdom gjennom kulturdepartementet.

Et felt som i liten grad kommer fram i den sosiale debatten er leiemarkedet. I følge SSB er det mellom 170 000 og 280 000 vanskeligstilte på boligmarkedet. For majoriteten av disse er leiemarkedet den eneste muligheten, og vanskeligstilte stiller som kjent ikke først i denne køen heller. Leietakerforeningen gir MDG, som eneste parti, toppscore på vår leietakerpolitikk.

Og så har vi klimapolitikken da. Det er mange gode intensjoner blant flere partier, men virkeligheten er at når vi ser på hvor partiene vil putte pengene så er klimakuttene i MDGs alternative statsbudsjett størst, og det er dobbelt så mye som nest beste parti (SV). Klimakrisen er vår tids aller største solidaritetskrise som ofte rammer de med minst - med kostnader som ekstremvær, flom, ras og hetebølger. Hvis vi ikke gjør noe med dette vil all sosial politikk ende opp som utdatert. Derfor har MDG satt kun to ultimatum: Vi er garantisten for en regjering uten Frp og vi garanterer for en regjering som ikke leter etter mer olje. Disse ultimatumene er ikke åpne for forhandlinger - fordi det ikke er tid til forhandlinger.