Er kampen om vikingenes vugge tapt?

Av

Vikingfunn får en historieinteressert verden til å rette oppmerksomheten mot Norge, mot vikingskip, vikinger og vikingtid. Vestfolds Fylkesordfører Rune Hogsnes hevder at Vestfold er det ubestridte vikingfylket, og at det satses betydelig på formidling av vikingtiden.

DEL

LeserbrevFylkeskommunen har hatt en vikingstrategi helt siden 2007 frem til 2018, med visjonen: «Etablere Vestfold som vikingfylket i Europa» og på engelsk: «Vestfold the Viking Capital og Europe». Etter 12 års arbeid og satsing, har Fylkesordføreren belegg for å si at Vestold nå er det ubestridte vikingfylket? Kan det sågar hevdes at vikingenes vugge lå i Vestfold?

I over 1000 år, ja, helt siden vikingens angrep på Lindisfarne kloster i år 793, har det vært diskutert hvor vikingene egentlig kom fra; seilende eller roende i sine utsmykkede, meget hurtige, lavtstikkende og truende vikingskip inn mot fremmede land. Når fikk de navnet vikinger? Og hvor hadde de navnet fra – de gale menn nordfra – berserkene som fulle og gale, giret av rød fluesopp, øl og mjød gjorde Europa utrygt i nesten 300 år?

Etter hvert ble navnet knyttet til alle som kom farende i langskip for å skremme, for å rane, for å voldta og for å sloss. Men også for å drive handel og for å slå seg ned i mildere og mer fruktbart klima. Og litt etter litt var det nok også andre sjøfarende, andre røvere som jugde på seg en vikingopprinnelse. For det å være viking ble statusbelagt. De var ordentlige mannfolk etter datidens mål og moral, av beste sort. Kjent for styrke og råskap, og dyrket for heltemot, kampvilje og mangel på dødsangst.

Ordet viking ga ikke bare stor anseelse og stolt rykte i vikingtiden. Det har navnet ennå, selv om det er lenge siden vikingene revet seilene, la inn årene og kastet anker for godt. Det vil si at det er mange steder og plasser både i Norge og ellers som gjerne tar æren for både unnfangelses-, fødsels- og oppvekststed for den første vikingen. Å få en slik opprinnelse fastslått og bevist vil være en identitetsbygger av ubegrensede dimensjoner. Derfor blir alle argumenter for å plassere ham eller henne et eller annet sted i Norge møtt med mot-argumentasjon ikke bare fra andre steder i Norge, men også fra Danmark og Sverige. Det er stor konkurranse om vikingnavnet.

Finnes det så noen måte man kan finne ut hvor vikingenes vugge lå? Ikke som alle kan bli enige om, riktignok, men flere forsøk er selvsagt blitt gjort. De fleste tar utgangspunkt i er navnet viking. Hva kan det bety?

Ordet er todelt. Vik og ing. En ordbygging vi kjenner godt til. De fleste innbyggernavn (demonymer) i Norge ender på ing. For eksempel Vestfolding.

Sannsynligvis er det første viking en person fra Vik. Det er det mange som har hevdet. Blant andre har professor i språkvitenskap ved UiO Finn Hødnebø fra Risør tolket ordet som en betegnelse for folk/sjømenn fra kystdistriktene i Vík-området. Med det mener han det historiske Viken fra Vikingtid og Middelalder. Det strakte seg fra Konghelle ved Gøta elv i sør (nå i Sverige) til Hakadalen i nord og til Rygjarbit ved grensen til Agder i sør. Altså en del av det som nå skal kalles Viken fylkeskommune.

En svensk professor i nordiske språk, Gøsta Holm, er rykende uenig med Hødnebø og finner andre tolkninger som gjør det mulig også å inkludere svenskene i ordets betydning. Han påstår at ordet kan være arvet fra engelsk, at det opprinnelig var hunnkjønn, ei viking som skal ha betydd røveri. En annen mulig tolkning er at ordet kan ha sin opprinnelse i det norrøne verbet vikje, å dra bort på langferd.

Norvegen historiesenter på Avaldsnes er selvsagt også interessert. De legger fram en mengde tolkninger etter først å ha støttet den svenske professoren. For dem er sannsynligvis det viktigste å argumentere mot at navnet har noe med Viken å gjøre. Ordet kan bety skriver de: menn som gjemmer seg i viker, eller menn som kjemper, eller menn som slipper unna med sitt bytte, eller menn som fanger seler, eller menn som gir seg bort fra hjembygda. Eller med ikke-nordisk opphav: byboer, eller folk fra Norden som besøkte handelssteder. Kreativiteten er stor.

Nå er viking, vikingtid, vikingskip aktualisert pga. de nye skipsgravfunnene som er gjort. Med de nye funnene er det gjort 26 vikingskipsfunn. (Grav- og vrakfunn). Med Jellestad- og Borrefunnet er hele 7 vikingskip funnet i Østfold og 5 i Vestfold. Altså nesten halvparten. Tilfeldig? Neppe. I alle fall bør det forskes på hvorfor så stor andel er funnet nettopp her.

Det ble nabofylket vårt som fikk navnet Viken, mens vi måtte ta til takke med Vestfold-Telemark. Viken kan bare i navnet nå ta eierskap til vikingenes vugge.

Omfanget og den geografiske sammensetningen av den nye fylkeskommunen Viken er blitt diskutert opp og ned av staur, men navnet har det vært knyttet få spørsmål til og liten motstand mot. I Norge har vi lang erfaring med at navn på institusjoner, offentlige steder, vei- og gatenavn osv., skaper store følelser og såre avisinnlegg, så dette er mildt sagt merkelig, nesten uforståelig. Eller er det egentlig forståelig?

Det må ha vært muligheten til å bli inkludert i en fylkeskommune med et så historisk anerkjent navn som Viken som gjorde susen. Det anerkjennes vel herved at Viken mest sannsynlig er navnet på det området i Norden der den første viking ble vugget i søvn. Hallingdølen og Numedølen vil også være vikinger. Som svenskene vil det og danskene. Og som Vestfoldingene har villet det.

Skal det nye fylket Vestfold-Telemark fortsette å hevde eierskap til verdensarven? «Vestfold-Telemark the Viking Capital of Europe»/ «Vikingfylket Vestfold-Telemark», eller er det naturlig at ambisjonene justeres? At det ikke er vedtatt en ny vikingstrategi for Vestfold Fylkeskommune som viderefører ambisjonene i den forrige, kan tyde på at ambisjonene allerede er justert før Vestfold-Telemark Fylkeskommune er en realitet i 2020.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags