Lokaldemokrati? Njeeeeeei

Av
DEL

MeningerÅ være folkevalgt er en stor ære. En krevende, men stor ære.
Jeg takket ja til å stå på Høyres liste for tre år siden med ambisjoner og mål om å lære. Det har jeg.

En folkevalgt har et stort ansvarsfelt og mange viktige roller. Og det viktigste er kanskje at man skal kunne si ifra. Ja, jeg vil si at vi har en plikt til å si ifra når noe oppleves feil. Slik jeg gjør nå og har gjort i mange komité- og kommunestyremøter de siste årene.
Vi skal være folkets stemme inn i driften av vår felles kommune og representere innbyggerne. Og det må gjøres på kveldstid ved siden av jobb og familie. Folkevalgte bør være et tverrsnitt av folket. Dessverre legger ikke Larviks lokaldemokrati og politiske system opp til det.

Jeg har vært folkevalgt i tre år og er 35 år. Utrolig nok kommunestyrets nest yngste medlem, kun slått med fire måneder. Jeg er i den alderen og målgruppen som man ønsker til Larvik; kone, to barn, utdannelse og jobbambisjoner. Men jeg har også ambisjoner for kommunen vår. Skape en kommune som er attraktiv. For oss alle. Og våre barns barn.
Men kommunen ledes på en måte som gjør at det er vanskeligere og vanskeligere å opprettholde det engasjementet et folkevalgt-verv krever, og fortjener. Og det er den politiske ledelsen med Arbeiderpartiet i spissen som har ansvaret.

Vervet er lite forenelig med et familie- og arbeidsliv slik det er nå. Det er ikke mulig for en forelder med yngre barn og fulltidsjobb å kunne sette seg inn i alle saker og samtidig følge opp sakene og sin egen familie på den måten man bør. Og da forsvinner over halvparten av befolkningen som potensielle folkevalgte. Er det rart gjennomsnittsalderen i kommunestyret er 53,8 år? (Regnet på 40/43 repr.)

Til et kommunestyre skal man ha satt seg inn saker fordelt på opptil utrolige 2 500 sider. I løpet av én langhelg! Det er tilnærmet lik umulig. Men utrolig nok så kommer jeg meg gjennom disse seks romanene.
Mye takket være en tålmodig familie, ansvarsområder internt i partiet og en fleksibel jobb med forståelsesfulle ansatte og styre. Jobben blir jo ikke borte, den må hentes inn på kvelder og helger når det er mulig. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er for partier med færre representanter eller folkevalgte med mer låste jobber.

Det burde også vært tid til å sette seg inn i hvordan sakene påvirker områder, firmaer og folket utover det vi blir forelagt av administrasjonen, men det er det sjeldent man har mulighet til. Ei heller å følge opp sine egne hjertesaker.
For å få anledning til det og få til et gjennomført lokaldemokrati hvor folkevalgte faktisk er tverrsnittet av innbyggerne og har en mulighet til å sette en styring må det tiltak til. En ting er bedre møteledelse og struktur i saksfremlegging, men det er også fristende å tenke fulltids-folkevalgte. Det er det bare ordførerne som er i dag og det virker som de er fornøyd med hvordan ting er lagt opp nå…

Det jeg tar opp her er ikke en ny problemstilling. Dette har blitt tatt opp i mange år, også før min tid. Men sakspapirene blir bare pøst ut. Nå var det flere som reagerte på dette på kommunestyremøtet før sommeren så man kan jo håpe at det siste året i perioden blir bedre. Men jeg tviler.
Det hadde det vært veldig spennende å skape utvikling for kommunen vår på fulltid men for min del er ikke tiden riktig nå. Jeg tar en pause fra politikken etter valget neste år og står derfor ikke på Høyres liste.

Jeg er takknemlig for at de rundt meg låner meg bort til politikken i disse fire årene, men jeg ser frem til å kunne bruke tid på privat- og familieliv.
Naturligvis fullfører jeg mitt verv for denne perioden og jeg ønsker å engasjere meg i fremtiden. Håper bare ikke jeg må bli grå i håret før den tid...
Kommunen vår trenger flere yngre hender på rattet og en annen politisk ledelse. Det håper jeg vi får med borgerlig flertall om ett år.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags