Det går an å bruke hodet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KommentarJune Wallum og en svært syk datter med et kort liv foran seg ønsker en ferie i utlandet under trygge omstendigheter. For å puste ut litt og få noen gode opplevelser. En spontaninnsamling ga over to hundre tusen for å dekke reise og opphold for seg og helsepersonell.

Det får meg til å tenke på da jeg begynte i omsorgssektoren i 1991. Da betalte kommunen ikke bare lønna til oss som var med, pluss reise og diett, men sponsa også deler av brukers reiseutgifter fordi brukeren var på trygd og hadde mindre inntekter enn de fleste av oss andre.

Derfor har brukere jeg har jobbet for, vært så heldige at de har vært i Danmark på hyttetur (2 uker), Paris, London, Italia og Hellas. Og tjenesten har vært så heldig at den har lært å kjenne brukerne fra helt andre sider. Det siste har gjort oss bedre i stand til å utøve yrket vårt, fått til at brukerne greier mer sjøl, blir mer egenhjulpne og glade. Dette har en egenverdi i levde liv, men det er også økonomisk besparende.

LANG ERFARING: Erik Ness har selv vært med brukere på mange opphold i utlandet i regi av omsorgssektoren.

LANG ERFARING: Erik Ness har selv vært med brukere på mange opphold i utlandet i regi av omsorgssektoren. Foto:

Kanskje kommunen skulle tenke litt mer på det? Tenke litt mer storartet, i en tid da helsepersonellet løper på seg sykdom. Resultat: veldig høyt sykefravær.

Det at et kommunestyre vedtar at tjenester ikke kan gis i utlandet, er ganske drøyt. Ingen åpning for vurdering av behov. Det er prinsippielt et ganske ille vedtak.

Bak ligger en økonomi som gjør at kommunen kun gir tjenester som er lovpålagt, dvs liv og helse. Og en firkanta måte å tenke på.

Så langt er forfallet kommet siden Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede ble innført i 1991. Det er en reform jeg er for og støtter. Men pengene fulgte ikke med. Bare i en kort overgangsfase. Og nå er hele offentlig sektor på sparebluss.

Ansvaret har naturligvis stortingspartiene som sultefôrer kommunene, ved å gi skattelette til de rike. Kassa til offentlig velferd blir da mindre, men profitørene innen velferd og privat sektor blir rikere og rikere.

Det er dette systemet som June Wallum og datter lever i, en politisk valgt virkelighet.

I første omgang mener jeg ordføreren må på banen og instruere så familien får ferie og pusta litt ut.

Det går an å bruke huet i ledelsen for offentlig sektor. Vi som jobber der, gjør det hele tida, under sparsommelige vilkår.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags