Vekst og vern?

Av
DEL

MeningerKommunestyret behandlet nylig forslag til Kommuneplanens samfunnsdel, før den skal legges ut på høring.

Det er gjort en svært omfattende og god jobb med dette planforslaget! FNs 17 bærekraftsmål gir et godt grunnlag for den planen som skal legges til grunn for en fornuftig styring av Larviks-samfunnet fram til 2032 – mange andre kommuner har også brukt FNs bærekraftsmål.

Essensen av målene er at vi må få til en bærekraftig miljømessig, sosial og økonomisk utvikling, lokalt og globalt og både på kort og lang sikt. Utviklingen må skje innenfor de begrensningene naturens bæreevne setter, slik at ikke vi som lever nå «bruker opp» alle naturressursene nå, men også gir alle dem som kommer etter oss mulighet til god livskvalitet og verdige liv!

I Norge brukte vi opp «årets kvote» av naturressurser 8. april i 2019. Tilsvarende passerte vi «verdens overforbruksdag» i slutten av juli. Hvis alle jordas beboere skulle ha samme materielle forbruk som vi har i Norge, ville vi trenge 4 jordkloder.

Planforslaget inneholder omfattende – og lærerike - dokumenter! – håper alle politikere har lest disse dokumentene – og forstått dem! Det er mye leseverdig her for samfunnsinteresserte innbygger, spesielt for ungdommen, som jo skal overta Larvik og verden etter oss. Mange av oss politikere vil ikke leve så lenge at vi får se virkningene av planen! – ikke engang til slutten av planperioden i 2032? Jeg håper mange vil engasjere seg og sende inn en høringsuttalelse!

Mange politikere/partier har hatt spørsmål, kommentarer og tilleggsforslag til en del detaljer i planforslaget.

MDG hadde et mer prinsipielt endrings- og tilleggsforslag. Mange har kjent til disse klima- og miljøutfordringene i noen tiår, og har forsøkt å møte dem ved å kombinere vekst og vern. I disse tiårene har det vært en direkte statistisk sammenheng mellom økonomisk vekst, økende privat kjøpekraft og materielt forbruk, økende kjøp, bruk&kast, økende søppelmengde og økende overbelastning av naturens bæreevne. Det har altså vært mye vekst og lite vern!

Verdiskapning har blitt et sentralt begrep i planforslaget, etter at Rådmannen foreslo å endre den målsettingen Kommunestyret vedtok i mars, etter forslag fra MDG. Den vedtatte målsettingen la hovedvekten på bærekraft, og at vi bl.a. må redusere vårt materielle forbruk for å få til dette. Hva legger vi i «verdiskapning»? Verdiskapning er i dagligtale og i økonomisk teori et mål for ØKONOMISK vekst, målt i Brutto NasjonalProdukt (BNP) i kroner.

MDG foreslo derfor:

Verdiskapning må omdefineres fra ren økonomisk verdiskapning og vekst som grunnlag for stadig økende materielt overforbruk, som igjen overbelaster naturens bæreevne, og knyttes til livskvalitet i stedet for materiell levestandard. Verdiskapningen må være bærekraftig, dvs skje innenfor naturens bæreevne.

Teknologisk utvikling og markedet alene er neppe nok til møte disse utfordringene. Er vi villige til å endre livsstil, holdninger, handlinger og verdigrunnlag for å nå disse målene? Dette er en diskusjon vi må ta, hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål, og dette er bakgrunnen for MDGs forslag – men den diskusjonen ville visst de fleste politikerne/partiene slippe unna!

Næringsplanens handlingsplan var også til behandling. Et lyspunkt var at «Innovasjon og økt verdiskapning i landbruket» var tatt inn som et nytt tiltak. Tidligere har visst ikke kommunen og Næringsforeningen betraktet landbruk som næring? MDG foreslo i tillegg «Innovasjon og økt verdiskapning i nye og gamle grønne næringer».

Larvik har både bedrifter og arbeidstakere som helt eller delvis lever av oljevirksomheten. Samtidig har vi bedrifter, virksomheter, gryndere og kompetente personer som kan bidra til å utvikle alternative næringer og arbeidsplasser. Mange av disse er engasjert nettopp i oljevirksomhet i dag. Ved å bringe disse sammen, kan de motivere og inspirere hverandre, og sammen utvikle nye ideer til lønnsomme næringer og arbeidsplasser, raskere enn oljeutvinningen trappes ned (fordi olje/gass utkonkurreres av fornybar energi, eller ved politiske vedtak for å oppfylle Paris-avtalen). Dette var det bare noen få politikere/partier som støttet!

Ungdomsråd var også til behandling. Det ungdomsrådet vi hadde, «rant ut i sanden», muligens fordi rådet ikke hadde hverken reell påvirkningsmulighet eller engasjerende oppgaver. En stor del av ungdommen har engasjert seg i klima- og miljøutfordringene, som de må overta hvis ikke foreldre- og besteforeldregenerasjonen greier å møte dem. Det er ikke bare Greta Thunberg som har stor kunnskap om disse temaene. Jeg møter stadig ungdom som har større kompetanse på dette enn kommunestyremedlemmer flest. En del ungdomsråd har møte-, tale- og forslagsrett når kommunestyret behandler saker av interesse for ungdommen. MDG foreslo derfor at:

· Kommunestyret anmoder Ungdomsrådet om å gi innspill i alle saker med innslag av klima- og miljøutfordringer, på linje med andre saker av interesse for ungdommen/ungdomsrådet.

· Ungdomsrådet gis møterett og talerett, samt forslagsrett begrenset til saker av interesse for ungdommen i kommunestyret.

Da kan vi foreldre og besteforeldre i Kommunestyret få kompetente råd fra dem som skal overta kommunen og jorda etter oss, og samtidig motivere ungdommene til politisk interesse, og gi dem trening og lyst til å delta i de forskjellige politiske partiene. De færreste politikerne støttet dette!

De som vil se disse utfordringene, har nok allerede sett dem, men de som ikke vil se, kommer nok aldri til å se dem!

Lurer på om «vekst-og-vern-kameratene» i Ap, H og deler av Sp får fram disse temaene i sin samarbeidsplattform og politikk i de neste 4 år?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags