Dialog om helse- og omsorgstjenester

AKTUELL DEBATT: Hilde Larsen Damsgaard savner mye med rådmann Jan Arvid Kristengårds redegjørelse.

AKTUELL DEBATT: Hilde Larsen Damsgaard savner mye med rådmann Jan Arvid Kristengårds redegjørelse.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerI Østlands-Posten fredag 5.10. presenterer rådmann Jan Arvid Kristengård fakta om økonomien i Helse og omsorg i Larvik kommune. Det er forståelig at kommunens øverste leder kommer med opplysninger som gjør at eventuelle misforståelser eller feil kan rettes opp. Det er også forståelig at han benytter spalteplass til å vise hva administrative oppgaver innenfor helse og omsorg brukes til, og helt korrekt påpeker at Larvik kommune bruker mindre penger på administrasjon enn mange andre kommuner.

Les Kristengårds kommentar her: Helse og omsorg i Larvik har ikke fått et «kutt» i 2018

Det som ikke er så lett å forstå, er at han ikke tar tak i det som kan sies å være sakens kjerne: At utfordringene i hjemmetjenesten ikke uten videre kan løses ved nok en gang å omorganisere og effektivisere.

De som selv utfører tjenestene og har ytret seg om situasjonen, spør nokså sikkert ikke om det rådmannen svarer på. De er nok ikke opptatt av forholdet mellom regnskapsresultat og budsjett, eller av at 50% av en stilling er flyttet fra et sted til et annet. De er mest bekymret for kvaliteten på tjenestene og for at de som mottar tjenestene, ikke får det de trenger. De forteller om et faktum som er en gjenganger i hele Norge og også i andre land: Det er bakkebyråkratene – de som daglig utfører velferdsstatens tjenester – som er omsorg i praksis.

Det er de som gir velferden et ansikt. Følgelig er det også de som daglig erfarer at vi vil mer velferd enn vi har penger til. De trenger svar på hva som skal gjøres for at det ikke skal overlates til dem, til enkeltindividene, å løse dette problemet, som både er et kollektivt anliggende og nokså universelt. De trenger ikke ledere som avviser innspillene deres eller svarer på noe de ikke spør om. De trenger at problemet løftes fra deres skuldre og diskuteres i fellesskap, ikke minst nå i forkant av en mye omtalt eldrebølge.

De trenger også at vi erkjenner det faktum at effektivisering er et tveegget sverd. Å effektivisere kan bidra til mer hensiktsmessige tjenester, men også til dårlig kvalitet. Mer effektivt trenger med andre ord ikke å være bedre. Dessuten trenger de en diskusjon om hva som er forsvarlige tjenester.

Rådmannen skriver selv at det selvsagt ikke er satt av mer ressurser til administrasjon enn det som trengs for å sikre en tilfredsstillende styring av kommunen og en forsvarlig ivaretakelse av oppgavene. Altså at ressursomfanget handler om kvalitet. Og det er vel ikke noe mer de som har tatt opp situasjonen i hjemmetjenesten ber om: De etterspør selvsagt de ressursene som trengs til forsvarlig ivaretakelse av oppgavene slik at de tjenestene som gis, har god kvalitet.

På den måten kan de som utfører tjenestene, ivareta kravet i helsepersonelloven om å gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp. I praksis er det de som er de nærmeste til å definere hva det er.

Det må bli et felles anliggende for ledere, for de som jobber i helse og omsorg og politikere å diskutere hva Larvik kommune kan gjøre for å møte de problemene vi står overfor innenfor helse- og omsorgssektoren. Hva er god kvalitet på kommunale tjenester? Hvordan disponerer vi eksisterende kommunale midler? Kan de omdisponeres? Kan tjenestene effektiviseres uten at kvaliteten forringes? Hvordan samarbeider vi for å unngå at det blir alles kamp mot alle og at diskusjonen fører til at ulike tjenester settes opp mot hverandre? Kan vi tenke annerledes for å møte utfordringene på nye måter og eventuelt finne nye inntektskilder til en slunken kommunekasse? Og sist, men ikke minst: Hvordan ivaretar vi de som utfører tjenestene slik at de blir værende lenge i yrkene sine?

I slike diskusjoner trenger vi en rådmann med faktakunnskap om kommunen og ansvar for kvaliteten på kommunale tjenester. Vi trenger politikere som er med på å analysere de problemene vi står overfor og vilje til å unngå at partipolitiske kamper står i veien for nødvendig dialog. Vi trenger ansatte som blir involvert og kan bidra med sine erfaringer og tanker om både eksisterende problemer og nye løsninger, ansatte som fortsetter å si fra fordi de erfarer å bli hørt. Vi trenger også tjenestemottakere og pårørende som forteller om det som ikke fungerer, men også om alle de gode erfaringene.

Den planlagte dialogprosessen Best sammen er ett skritt på veien. På kommunens initiativ møtes ulike aktører for å snakke om utviklingen av fremtidens tjenester innenfor helse og omsorg. Slike møtepunkter kan være med på å bidra til at vi får satt noen viktige spørsmål på dagsorden og gjør problemene i velferdsstatens tjenester til et felles anliggende. Gjennom det sendes det også viktige signaler til de som utfører tjenestene innenfor helse og omsorg om at de virkelighetsbeskrivelsene de formidler, blir tatt alvorlig.

Kommunalsjefen beroliget politikerne etter at over 60 ansatte protesterte mot kutt

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags