Human-Etisk årsmøte med spennende foredrag

Kjetil Lysne Voje, postdoktor ved Universitetet i Oslo, og opprinnelig fra Larvik

Kjetil Lysne Voje, postdoktor ved Universitetet i Oslo, og opprinnelig fra Larvik Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevLarvik og Sandefjord lokallag av Human-Etisk Forbund holdt sitt årsmøte på Peppes i Larvik. Årsmøtet var uvanlig godt besøkt, og det kom fram at flere tok turen for å høre kveldens foredrag

Spesielt invitert var nemlig Kjetil Lysne Voje, postdoktor ved Universitetet i Oslo, og opprinnelig fra Larvik. Han regnes som en av de best oppdaterte evolusjonsbiologer i Norge, og bidro med en times gjennomgang av temaet "Evolusjon og kreasjonisme - en kamp mellom essensiell naturkunnskap og religiøse dogmer".

Bakgrunnen for oppdraget var at det har skapt en viss uro i lokallaget å høre om eventuell etablering av kristen grunnskole i Larvik. Noen slike skoler har i blant tøyet læreplanen noe, ved å undervise i kreasjonisme, som hevder at evolusjonslæren ikke skal gjelde, i hvert fall ikke for mennesket.

Poenget skal da være å tilpasse vitenskapen til skapelsesberetningen i bibelen, og spesielt benekte at mennesket skulle være nedarvet fra felles forfedre med andre dyr.

Voje gjorde en historisk gjennomgang av kunnskapen om evolusjon, fra Darwin, og til dagens langt mer moderne evolusjonsbiologi. Darwin hadde ikke kunnskap om gener, så hans teori, artenes opprinnelse og naturlig seleksjon, baserte seg på observasjoner av ytre endringer.

Beinstrukturer gjenfinnes i forskjellige arter

Beinstrukturer gjenfinnes i forskjellige arter

Det er likevel ikke vesentlige feil ved Darwins syn på evolusjonen, selv om moderne genteknologi og andre vitenskapelige metoder selvsagt har gitt grunnlag for utdyping og presiseringer.

Det var interessant å høre Vojes dokumentasjon av de mange felles trekk som finnes i alle kjente arter. Som at alt liv deler mer eller mindre den samme biokjemien, og måten å overføre signaler fra gener (DNA) til biologiske prosesser.

Mennesket står nærmest, eller er mest i slekt med, sjimpansen av dagens arter på jorda. Den genetiske likheten mellom disse artene er overbevisende stor. Men for alle kjente arter er det ofte overraskende stor likhet i arvematerialet.

For noen virker det skremmende når kreasjonister påstår at evolusjonslæren hevder at mennesket nedstammer fra fisker. Dette er et vrangbilde, evolusjon betyr at man fra tidligere organismer har utviklet seg i forskjellige retninger. Dermed har også fisker og mennesker felles forstadier. Alt liv er i slekt.

Livets tre og menneskes plass i livets tre

Livets tre og menneskes plass i livets tre

Man illustrerer dette som Livets tre, hvor tuppene/bladene på treet er dagens arter. Lenger innover mot stammen finner vi de tidligere stadiene, som ikke lenger finnes. Man kan si at 99 % av artene er forsvunnet gjennom millioner av år. Mennesket, Homo sapiens, er i dag heller ikke identisk med hvordan forfedrene våre så ut for 4,5 millioner år siden. Det moderne mennesket er rundt 200 000 år gammelt, og utvandret fra Afrika for omtrent 100 000 år tilbake.

Alle arter er i kontinuerlig endring, sakte, og noen ganger raskere, ved ytre påvirkning. For eksempel noen av dinosaurene, som man trodde døde ut for 66 millioner år tilbake, har overlevd fram til i dag, og er i dag kjent som fugler.

Men evolusjon kan også medføre et problem for oss, som når virus (f.eks. HIV), som reproduserer veldig fort og sleivete med mange mutasjoner, dermed kan endre seg med egenskaper som menneskekroppen har vansker med å forsvare seg mot. Og som det er vanskelig å lage gode vaksiner mot. Antibiotikaresistens er også et utslag av evolusjon.

Kreasjonistene hevder at man ikke kan utvikle noe så komplisert som mennesket uten at det ligger en intelligent kraft bak. Men evolusjonen er ikke intelligent, den er en følge av tilfeldigheter, fordeler og overlevelse. Evolusjon er en ikke-tilfeldig sortering (naturlig utvalg) av tilfeldig oppstått genetisk variasjon (mutasjoner).

Det forutsetter 3 ingredienser: Variasjon, ulik suksess og arvbarhet. De fleste mutasjoner er uheldige, men noen kan medføre en endring som kan bety en fordel. Selv en liten fordel kan i et samfunn medføre økt utbredelse av denne egenskapen, ved større overlevelse eller flere avkom.

På lang sikt kan denne egenskapen dermed overta som den vanligste, fordi den er nyttig. Og kompliserte strukturer kan oppstå på flere forskjellige grener i Livets tre. Noe så komplisert som øyet er spesielt godt studert, det viser seg å være oppstått ca. 70 ganger i naturen!

Naturvitenskapen er et viktig område for menneskene. Vi vil være avhengig av denne kunnskapen for å sikre best mulig utvikling av samfunn. Da vil det ikke være greit å indoktrinere barn til å tro noe annet enn at mennesket er en del av naturen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags