Vi må se realiteten i øynene

Av
DEL

MeningerNår jeg leser innlegget til Anne Hansen med overskriften «Nå som det ikke kommer flere ...» blir jeg ikke klok på om det er retorikken som benyttes om flyktninger og rundt nedskjæringer i kommunens tiltak som en konsekvens av lav ankomst flyktninger, flyktningpolitikken eller usikker fremtid for egen arbeidsplass hun setter søkelyset på. Hansen retter blikket mot mange forhold, som for meg ble mer forvirrende enn meningsfullt. Dessuten blir jeg forstyrret i lesingen av hennes mange påstander som er direkte ukorrekte. 

I mine øyne viser Hansen til mildt sagt forenklede årsaksforklaringer ved å skrive at regjeringen har satt en stopp for innvandring til Norge og gir føringer for ansettelsesstopp i den delen av Nav som drifter mottak.

Mottak i Larvik driftes av Stiftelsen Sana, der flyktninger uten ferdigbehandlet asylsøknad bor. Nav har avdelingen Introduksjonsprogrammet som bosetter flyktninger med innvilget oppholdstillatelse. Når det gjelder den rekordlave tilstrømningen av flyktninger til Norge, er jeg mer enn middels interessert i temaet, deltar jevnlig på seminar og foredrag i regi av UDI og IMDi og følger UDIs direktør Forfangs blogg som tar for seg fakta rundt flyktningsituasjonen i Norge og Europa.

Om lave asyltall til Europa oppgir han tiltak som er innført etter høsten 2015; EU/Tyrkia-avtalen, stengingen av grensene på Balkan, indre grensekontroller mellom flere Schengen-land og generelle innstramninger i politikken i mange land. EU jobber for kontroll over den ukontrollerte migrasjonen over Middelhavet via Libya som begynner å få effekt. 

Så det er ikke helt slik at Regjeringen «har sagt at vi ikke skal ta imot flere», Anne Hansen. Regjeringen anfører derimot for en politisk linje med å prioritere kvoteflyktninger, som kan resultere i en mer rettferdig og kontrollert asylpolitikk.

Og det har lite betydning hvor mange enslige mindreårige kommunestyret beslutter Larvik skal bosette, når faktum er at det ikke finnes én som venter på mottak!

Hansen peker på kynismen hun mener råder i hvordan kommunens økonomiansvarlige måler ungdommens verdi i kroner og øre når tjenestetilbudet må tilpasses den faktiske situasjonen som er at det kommer ikke flere. I samme åndedrag beskriver hun frykt for kompetansen hun besitter kan smuldre bort med nedleggelser av boligene for enslige mindreårige flyktninger (em) OG konstaterer at det ikke vil komme flere em. Da lurer jeg på hva hun egentlig mener. Skal boliger og stillinger opprettholdes selv om det innen kort tid ikke finnes en målgruppe for tiltakene?

Grovt anslått har 1/5 av samtlige em i Larvik plass i bolig for em. Øvrige em får sine behov dekket av langt færre ansatte på et betydelig lavere budsjett enn hva boligene driftes på. Samtlige em i Larvik har uutholdelig vonde erfaringer fra hjemland og flukt i ryggsekken sin, og til felles at IMDi tildelte dem Larvik som bosettingskommune.

Hansen poengterer at tilskuddet som følger den enkelte flyktning/em har gitt kommuneøkonomien overskudd, og det urettferdige i at ungdommene som den svakeste part nå blir tapere i kommunens innsparingstider. Jeg tar det som en selvfølgelighet at Hansens faghjerte banker for alle em i Larvik, at da burde alle em få bo i bolig. Det ville utgjort en årlig kostnad på om lag 70 millioner i drift.

At det foreligger forskning som bekrefter at andre tiltak enn bolig gir like gode betingelser for trygg ivaretakelse, oppfølging og vellykket integrering er en større diskusjon opp mot Hansens konklusjon på at all forskning underbygger bolig som det beste tiltaket. 

Jeg velger å tro at våre folkevalgte og medborgere flest har en human innstilling til flyktningsituasjonen i den verden vi alle er en del av og velvillige til å ta imot trengende flyktninger i et omfang vårt samfunn og hjelpeapparat er rustet til å ivareta med god integrering som mål.

Alle med en jobb de er dedikert til, kan enkelt sette seg inn i den vanskelige prosessen du beskriver din arbeidsplass står i og føle med dere. Når kommunen vår nå står i en innsparings- og omstillingsprosess, sitter du i samme båt som veldig mange av dine øvrige kollegaer i kommunen. Kompetansen alle og enhver har, vil nok benyttes av arbeidsgiver der den trengs etter omstillingen.

Det stemmer at Larvik har bemerket seg med godt bosettingsarbeid på landsbasis i mange år, resultatet av det er utrolig mange og kunnskapsrike fagfolk over hele linjen i kommunens personalstab. Så et forslag kan jo være at vi alle ser realiteten i øynene, og har tillit til at omstillingen ender ut i et tjenestetilbud som dekker behovene med en jevn fordeling av de ressursene som foreligger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags