Kyststi i Tjølling – på naturens premisser?

VAKKERT: Vi har en vakker kyst som mange bruker. Bildet er fra Ula.

VAKKERT: Vi har en vakker kyst som mange bruker. Bildet er fra Ula. Foto:

Av
DEL

MeningerViser til mitt leserinnlegg 20. mai og Knut Hj. Gulliksens svar i ØP den 23. mai i rollen som styreleder i Larvik og Omegns Turistforening (LOT).

LOT, som interesseorganisasjon, kjennetegnes først og fremst ved at hovedmålet er å fremme interessene til deres egne medlemmer. Dette kommer sterkt til uttrykk ved at LOT presiserer at de ønsker å ha en tilrettelagt sti langs kystlinjen i hele kommunen.

Miljødirektoratet beskriver at naturvennlig tilrettelegging av stier i første omgang handler om å vurdere hvor traseene bør være og deretter sammenligne vurderingen med eksisterende nettverk. Det nevnes samtidig blant annet at en bør unngå trasévalg som gir negativ påvirkning på sårbare områder, forstyrrer hekkende sjøfugl og at strandsonen er særlig sårbar.


Rollefordelingen mellom Larvik kommune og LOT er stadfestet i skriv til berørte grunneiere. Her går det klart fram at LOT har ansvaret for både å foreslå trase og planlegging og utarbeidelse av kyststien. Det blir derfor for lettvint å vise til at det er opp til kommunen å gjøre avtale med grunneierne om endelig trasévalg. Et vesentlig spørsmål i denne sammenheng er også hvor stor makt en interesseorganisasjon som LOT har eller faktisk bør gis i samarbeid med kommunens administrasjon. Dette sett opp mot berørte grunneieres interesser, særdeles god lokalkunnskap og ikke minst allmennhetens interesser.

Sistnevnte presenteres oftest som helt sammenfallende med LOTs uten at det er stilles spørsmål ved det. Allmennheten kan enkelt sagt defineres som utvalget av folk flest i et geografisk område, med tilhørende interesser. Og grunneierne utgjør således også en ikke ubetydelig del av den samlede allmennheten.

Her har kommuneadministrasjonen et særdeles stort ansvar ved å balansere alle disse interessene. Det er rimelig grunn til å stille spørsmål ved om allmennhetens behov for å anlegge kyststi i sårbare områder faktisk er så stort som interesseorganisasjonen LOT beskriver. Jeg vil hevde at om allmennhetens interesse hadde vært så stor som det argumenteres for, så hadde det allerede vært etablerte, men umerkede, stier i mange av de sårbare områdene det foreslås å legge kyststi på. Men det er det ikke.


I mange av de foreslåtte områdene for kyststi har det aldri vært eller kun vært svært beskjeden ferdsel. Bedre alternativer og mer bærekraftige muligheter enn den foreslåtte traseen må derfor velges for å ivareta naturens premisser.

Styrelederen i LOT mener at tilbørlige hensyn til sårbar natur er tatt og argumenterer med at merkehåndboka tar hensyn til naturen, at de skal bruke naturen varsomt og at kanalisering av de gående til ett spor på en tilrettelagt sti er det beste.

Det beste er fortsatt å lage en kyststi på naturens egne premisser. Kanalisering har sin pris og etablering av kyststi gjøres ikke ved å kanalisere 35000 brukere, som fordelt på fem hektiske måneder i sommerhalvåret blir sju tusen brukere per måned, i gjennomsnitt 235 personer hver eneste dag, til områder/sårbare områder som i dag har svært lite eller sågar ingen ferdsel fra før.

Alle de tiltak som LOT beskriver må i beste fall sies å være skadereduserende tiltak når skaden ved å etablere en kyststi gjennom områder/sårbare områder først har skjedd.

De som virkelig verner om områder/sårbar natur er ansvarlige grunneiere og de politikerne som til sjuende og sist ikke presser gjennom et vedtak om kyststi, men som velger å benytte bærekraftige alternative traseer der dette allerede er foreslått for kommuneadministrasjonen men så langt ikke hensyntatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags