Mennesket har verdi og bør bestemme selv

Av
DEL

LeserbrevOlaf Holm går til angrep på Stig Hatlo for hans syn på vår alkoholpolitikk, som medfører en stor grensehandel og tap for staten. Han bruker som sine partifeller Kristendommen, som et verktøy i sin fordømmelse av en som har et annet syn på vår måte å avgiftsbelegge et produkt, som han mener ikke er forenelig med kristendommens etikk.

Bibelen er grunnlaget for Kristendommen og Kristelig Folkeparti, og det kan være på sin plass og se hva Bibelen sier om alkohol.
Jeg vil i denne betraktningen stoppe ved den første underfortellingen i Johannes-evangeliet. Den finnes i kapitel 2. Vi leser der om det underet Jesus gjorde i et bryllup i byen Kanaa, og det blir uttrykkelig sagt at dette var det første tegnet Jesus gjorde, og hvor han åpenbarte sin herlighet. Mange tanker kan komme til oss i forbindelse med denne første underfortellingen. Hvorfor skjedde dette i et nystiftet hjem? Hvorfor er akkurat Jesu første tegn knyttet til en av de største gledes festene som vi mennesker kan ha på jorden? Kanskje den største festen, menneskelig talt, og vi kan videre spørre: Hvorfor er utrykket – Jesu herlighet så sterkt fremme i denne teksten?

Hensikten med Jesu under er todelt.

1. For det første er de et tegn, og for det andre skal de skape tro på Jesus.

Til bryllupet var Jesu mor Maria, antagelig innbudt først, og senere ble Jesus med sine nyvalgte disipler bedt. Et bryllup hos jødene varte gjerne en uke (jfr 1 M 29,28).

En pinlig situasjon oppstår, da det er mangel på vin. Der er nok de mange nye gjester gjorde sitt til at det ble mangel på vin. Maria gjør sin sønn oppmerksom på dette, og Jesu svar kan fortone seg veldig avvisende: «Kvinne, hva vil du meg?»

Men Jesus svarer slik fordi han ikke vil ha noen jordisk innblanding i sin himmelske kallsgjerning, og Jesus lar ikke familiære bånd binde seg på noen måte. Marias reaksjon på Jesu svar viser at hun må ha forstått hva han har ment. Jesus måtte i bryllupet vente på sin «time» fordi han skulle åpenbare noe av den herlighet, som siden ble åpenbart ved hans død og oppstandelse.

Jesus ber om at de vannkar som stod der skulle fylles med vann. Jødene brukte slike vannkar til håndvask og annen kroppsvask i forbindelse med sine renselsesskikker. Fariseerne og alle andre jøder spiser nemlig ikke, før de har vasket hendene med en håndfull vann. Vannkarene var av stein og rommet 80-120 liter, og Jesus gjorde vannet til vin. Den store mengde vin ble sikkert mer enn nok til bryllupet, og samtidig en gave til brudefolket. Jesus sa «Øs det opp og bær det til køgemesteren.»

Det er viktig å tenke på at dette var det første tegnet eller underet på Jesus guddommelighet, og det dreide seg om å produsere vin. Vin var en vanlig vare i Romer riket, som Israel var en del av da.

Hvis vi sammenligner bryllupet og serveringen der med dagens situasjon, hvor staten eller folket står for leveringen av vin og alkohol, og hvor den innkasserer betydelige inntekter til statskassa, må vi sørge for å være konkurransedyktige. De fleste har nå sitt barskap i heimen, som er fylt opp med alkohol fra reiser, og opphold i land med en normal alkoholpolitikk, så restriksjoner hjelper lite.

Det å blande Hans Nielsen Hauge og Kristian den VI inn i en debatt om alkohol i 2019 er vel også å skyte langt over målet. Hans Nielsen Hauge var etter min mening en rakrygget sosialist, som kjempet mot øvrigheta, og i første rekke mot de kristne prestene, mens Kristian den VI var en undertrykkende despot i eneveldets dager. Han fikk blant annet «kneblet» Holberg, og dette var vel den tristeste epoke i vår historie bortsett fra Svartedauen.

Det ser ut som Olaf Holm (og KRF) er en forlenget arm om praksis og tanker som tilhører en annen tid, og han bør absolutt lese i Bibelen om bryllupet i Kanaan.

Odvar Schrøder Jensen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags