Risøyakanalen og søppeldynge i Stavern

Av
DEL

MeningerAllerede i 1750 begynte Marinen å stenge det meste av vannstrømmen langs Risøyas vestside, og i 1947 ble strømmen helt avstengt ved at Risøyaveien ble ferdigstilt. Dette har vist seg å få utilsiktede, men katastrofale følger både nord og syd for Risøyaveien.

Risøyakanalen har ligget inne i reguleringsplanen siden 1999. I forbindelse med kommunedelplanen for Stavern (KDP-S), har Marint miljøforum (MMF) siden 2002 engasjert seg for å få denne realisert. MMF fikk Civitas til å utrede hvordan kanalen kunne bygges og finansieres i 2008. Utredningen konkluderer det med at det er behov for et samarbeid med private tomteeiere langs kanalen, der målsetningen er at tomteverdiene vil stige mer enn tomteeierne bruker på kanalen. Formannskap og kommunestyret har gjentatte ganger vedtatt at administrasjonen skal sørge for at dette utredes i samarbeid med MMF, men dette er kun i begrenset grad fulgt opp.

Risøyakanalen ble lansert for å bedre vannkvaliteten i Stavern havn, men også for å stabilisere situasjonen/ biotoper i Agnesbukta. I dag sedimenteres silt og leire i Agnesbukta, jo mer jo lenger syd du kommer fordi vannet her får tilstrekkelig lang oppholdstid slik at silt og leire sedimenters. I Stavern havn blir oppholdstiden enda lenger, slik at organisk materiale sedimenterer der. Der dannes den svært giftige gassen hydrogensulfid når oksygenet er brukt opp på nedbryting av det organiske materialet, og gått over til en oksygenfri (anaerob) nedbryting. Resultatet er en død sjøbunn. Det er også noe forurensing fra bunnstoff, men det er et kjent og beskjedent innslag i denne sammenhengen. Sannsynligvis er det tilsig av forurensing fra gamle fyllinger og ut i havna.

Flyfoto 1979

Flyfoto 1979

Sedimentering av Agnesbukta gjør at de søndre delene stadig blir grunnere. Etter at fyllingsarbeidene stoppet opp, har det i sydenden derfor dannet seg et vegetasjonsbelte av strandvegetasjon, en våtmark. Dette er altså en ny biotop. Opprinnelig strandvegetasjon finner man lenger nord og øst i bukta. Sandøya midt i bukta er i dag gjengrodd med den svartelistede rynkerosen – det hindrer opprinnelige sjøfugler i å hekke der. Rynkerosene bør fjernes. Vestsiden av Risøya var sandstrand, slik man kan se på 1979-foto. En reetablert sandstrand her vil være ekstra attraktiv fordi den lave saliniteten øyensynlig medfører at stillehavøstersen er et mindre problem her enn de fleste andre steder. Fortsetter nedslammingen av Agnesbukta, er vi redd for at de søndre delene blir tørt land, og at f ex Sandøya kan bli landfast. Vi er opptatt av at de originale biotopene – herunder fuglelivet - og Sandøya bevares.

Lengst nord på søppeldynga, er sprengstein tømt rett på den gamle sandstranda.

Lengst nord på søppeldynga, er sprengstein tømt rett på den gamle sandstranda. Foto:

Vi slutter oss til formannskapets vedtak om å få avklart miljøkonsekvensen av Risøyakanalen og andre kanal-alternativ.

Den strømningsanalysen som ble utført 2017 er solid, men dessverre grunnleggende feil fordi den kun tar hensyn til tidevannstrømmen. Analysen tar ikke hensyn til den overveiende sydgående strømmen langs Risøya eller Norskestrømmen, som fôres av den Baltiske strømmen og renner rett forbi stuedøra vår i vestlig retning. Ved etablering av kanal, vil disse sjøstrømmene også gå gjennom søndre del av Agnesbukta og Stavern havn. Vi mener dette vil sørge for at sedimenteringen i bukta reduseres vesentlig, eventuelt stanser opp. Organisk materiale i Stavern havn tas med av strømmen og vil bli ført ut i sjøen. Her vil disse materialene fortynnes og fungere som gjødsel. Det er behov for en strømningsmodell som viser konsekvensene av kanal. Dette vil bidra til å finne den optimale plassering både miljømessig og økonomisk.

Demonstrasjon av sedimentprøve hentet fra Stavern småbåthavn – sommeren 2019.

Demonstrasjon av sedimentprøve hentet fra Stavern småbåthavn – sommeren 2019. Foto:

Det er påvist en del miljøgifter i søppelfyllinga. Eier av søppeldynga ønsker å bygge boliger på dynga og legger til grunn at miljøgifter og giftig gass fra søppelet ikke skal påvirke bomiljøet. De tar sikte på å legge en plastduk og et betongdekke for å stabilisere grunnen. Vi er bekymret for denne løsningen, som riktignok er lovlig, men som praksis har vist ikke alltid fungerer og resulterer i at nye bygg må rives og grunnen refundamenteres. På Skedsmo har kommunen måttet erstatte bygg og utvendige anlegg for over 100 mill kroner der det var bygget inntil og litt over en søppeldynge. Vi mener det vil være sikrere å masseutskifte før man bygger.

Vi mener den planlagte bebyggelsen er alt for nær sjøen, og den offentlige sonen langs sjøen for smal. En reetablering av sandstranden man kan se på bildet fra 1979 kan gjøre dette til et fantastisk attraktivt sted. For ordens skyld så er Nordstranda lenger nord lite egnet som badeplass pga bunnforholdene der. Voksne benytter en badetrapp helt ytterst, der man kommer unna bunnen.

Det lå tidligere inne en bro fra kanalen nordover til Agnes båthavn i de kommunale planer. Denne kanalen skulle forbinde den nye bydelen på Agnes med den nye bydelen på Risøyfyllinga og Stavern. Brua er fjernet fra planen av hensyn til fuglelivet. Vi mener dette bør revurderes. Det er behov for åfinne en bedre forbindelse enn langs riksvei 301. En gangvei langs sjøen vil være uheldig for både opprinnelig vegetasjon og fugleliv. Grunneiere i traceen har også varslet sterk motstand mot en slik gangvei. Vi tror en slik bro kan fungere som et godt synlig stengsel for båttrafikk inn mot naturvernområdet. Et lite «Fugletårn» på brua ville gjøre dette til et attraktivt element for naturstudier og rekreasjon.

Risøyakanalen har på et vis blitt «tatt igjen» av den generelle samfunnsutviklingen i det vi nå har fått en vannforskrift, som krever at vannmiljøet skal ha «god økologisk og kjemisk tilstand». Ifølge vannportalen/ vannområde Horten-Larvik, har Stavern havn dårlig økologisk og kjemisk tilstand. Vannforskriften skal være innfridd innen 2027.

I 2015 nedsatte Larvik kommune et utvalg sammen med mange lokale foreninger og gjennomførte prosjektet «STAVERN HAVN – VELKOMMEN». Konklusjonen av dette arbeidet var at man burde prioritere to prosjekter; Risøyakanalen og Kystkultursenter.

I 2016 fulgte kommunestyret opp dette ved å etablere to prosjekter, ett for hvordan Risøyakanalen kunne bygges og finansieres og det andre for etablering av et kystkultursenter i Fiskernes hus. Også i disse prosjektene deltok involverte lag og foreninger.

I 2017 vedtok kommunestyret at konklusjonene i disse rapportene skulle følges opp av kommuneadministrasjonen.

Høsten 2017 lanserte Eiendomssanering prosjektet STAVERN KANAL der kanalen ligger noe lenger syd og hovedsakelig inne på Eiendomssanering sin eiendom. Mange i Stavern pustet da lettet ut, fordi det kommunale bidraget da bare ble 13,5 mill (ex MV), og gjorde det mye mer realistisk at kanalen kunne etableres. Risøyakanalen langs Terneveien er beregnet til 46,4 mill (ex MV). Siden det ikke er etablert noe selskap for å realisere denne kanalen, vil antakelig en stor del måtte belastes kommunen. I planarbeidet for Risøybukta skriver kommunen at kanalen må inn på kommunale budsjetter. Vi er langt fra sikre på at Larvik kommune vil bekoste en kanal alene, uansett hvor mye ansvar de har for vannforskriften, som grunneier og som forurenser.

Eiendomssanering AS har ved sitt prosjekt «Stavern kanal» vist at kanalen i stor grad kan finansieres med private midler. Vi er dypt forundret over at Larvik kommune ikke forhandlet frem en avtale om finansiering, der også bebyggelsen kom mer i tråd med formannskapets krav, bl a å få ned byggehøydene. Det er alltid muligheter for løsninger der det er vilje, men her er det ikke en gang forsøkt på forhandlinger så vidt vi kan se.

Den forestående utbyggingen på Risøyfyllinga vil resultere i ca 200 nye boliger. Det er en voldsom øking av Staverns sentrums boligmasse. Vi mener en slik utbygging krever et langt grundigere forarbeid, spesielt her med komplekse forhold som søppelfylling og ulike former for sedimentering nord og syd for Risøyaveien. Utbyggingen må ha avklart en del overordnede forhold før det detaljeres videre ut:

- Er det mer fornuftig å masseutskifte alle arealer med søppel?

- Hva er den optimale plassering og bredde på kanalen?

- Hva skal strandsonen være – rekonstruksjon av sandstranda eller gjengroing av strandvegetasjon?

- Hvor bred bør den offentlige sonen mot sjøen være?

- Hvordan kan dette finansieres?

Ingen lokale foreninger blitt trukket inn i disse prosjektene. Vi er nå bekymret for at det hverken vil være privat eller kommunal vilje til å finansiere kanalen.

Vi er frustrert over at kommunestyrets og formannskapets vedtak om å trekke lokalmiljøet inn i planprosessene ikke er fulgt opp av administrasjonen, på tross av gjentatte purringer fra lokalmiljø.

Vi har foreslått statlig finansiering av kanalen som «miljøpakke» for hele området, liknende slik det er gjort i Sandefjord og Horten. Det er minst 6 ulike statlige og kommunale virksomheter som har forårsaket dagens situasjon, og miljøpakker benyttes for å få ryddet opp i slike situasjoner. Dette ville være den mest ideelle løsningen, da miljøpakka ville medføre en overordnet planlegging av hele området. Det er det offentlige som ved etablering av søppeldynge og Risøyaveien har forårsaket de problemene vi nå står ovenfor. Vi mener derfor det er naturlig at det offentlige tar et overordnet økonomisk ansvar for området.

Det er mange i Stavern som ser fram til å få kanalen realisert. Vi, de lokale organisasjonene som har bidratt i flere runder med KDP-S og de kommunale prosjektene STAVERN HAVN VELKOMMEN og RISØYAKANALEN, er frustrerte over at vi ikke har blitt trukket inn i det videre arbeidet. For oss er dette viktige problemstillinger, og vi ønsker å få avklart partienes holdninger foran valget. For mange kan dette være vesentlig for stemmegivningen.

Vi ber derfor om ditt partis holdning til spørsmålene på første side. Spørsmålene og svarene vil bli offentliggjort på foreningenes nettsted samt Facebook-gruppen «Stavern by – hele året!», muligens også i ØP. Vi ber om at svar sendes oss innen 20. august.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags