Gå til sidens hovedinnhold

Den gamle vei til Larviksfjorden

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Jernskjeggene etablerte seg med sine sager ved Nannarå (Farriselva) overtok de også etter hvert mye av kontrollen over trelasthandelen over Larvik havn.

Det var to utskipnings steder ved sjøen her, et ved Lågens munning som nok var det største og Sanden som hadde opplag og handel med tømmer fra Kjose og med det vi nå kaller Farrisvassdraget, til hollendere og andre utlendinger fra Langestrand. I tillegg til elvenes muligheter til transport gikk også en del tømmerkjøring med okse og hest over land, og her brukte driverne gårdsveiene som også var bøndenes trafikkåre til kirke, ting og familiebesøk. Trafikken foregikk helst på vinterføre med snø og tele. Om sommeren måtte folk helst ri eller gå på dårlige tråkk, da det ikke var noe form for offentlig bygging eller vedlikehold gikk veiene som gikk fra gård til gård.

Den største ferdselsåren på landeveien til Larvik var Raveien. Den gikk på Vestfoldraet fra Borre til Mølen, og det var ferge over Lågen ved Tinghaugen – Stubberød og videre til Hovland, som nok er den eldste bondegården i Larvik. Videre gikk den til Nanset (ved Lovisenlund) og Fresje (Bergeløkka). Festplassen i Bøkeskogen er nok Larviks eldste veikryss for her delte veien seg i to, med en vei i retning fergestedet på Jomfruhalvøya der folk okser og hester ble ferget over til Farriseidet, og en vestover mot Fresje (Bergeløkka). Veikrysset fikk også trafikk inn fra Vestmarka over Månejordet.

Veien til utskiping av tømmer i Larviksfjorden gikk videre fra Festplassen over Fresjes (Fritzøes) innmark hvor den mektige Jernskjeggfamilien bodde, til den såkalte Gårdsbakken. Denne veien gikk på tvers mot sør til Larviksfjorden og Nannarå`s munning ved havet, og mot nord til Farriseidet og fossefallene der. Det kan være mange bønder som fant ut at det var lettere å kjøre tømmeret over Bøkeskogen (som nok ikke var bøkeskog den gangen) og Fresje (Bergeløkka), ned Gårdsbakken til Nannarås munning, og da demningen ble bygd på Farriseidet i 1646 ble Gårdsbakken svært viktig, da ferdsel og transport kunne krysse Farris over demningen. Da jomfru Ida Lange styrte Fritzøegodset forærte hun i 1650 åra danskekongen Tollerodden til nytt tollsted. og tollerne ble flyttet fra Yttersø ved Lågen til Tollerodden. Langestrand var da blitt Larviks viktigste tømmerhandelsted.

Da Skiensveien ble bygd i 1850 åra og den nye Nedre Bøkeligate delte Gårdsbakken i to mistet den gamle veien sin betydning som viktig ferdselsåre. Den store gården som lå på ra ryggen ble fraflyttet og dens to steinhus ved Nannarå raste ut i elva, men tømmerhandel og siden også sagbruk har vært en viktig del av byens historie, og har gitt mange mennesker et levebrød. Det eneste som har overlevd dette er navnet på veien – Gårdsbakken -.

Kommentarer til denne saken