Derfor bør kommunen fortsette å bruke regnbueflagget

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva er det som gjør at noen blir provosert av å se regnbueflagget vaie på kommunale flaggstenger i Larvik?

Det har uten tvil vært en av ukas mest engasjerende debatter i Larvik. Solfrid Jarsve Brekke, sekretær i Partiet De Kristne, besøkte byen og oppdaget flere regnbueflagg som vaiet i sentrum. Har kommunepolitikerne tenkt over hva det er de heiser flagg for, spurte hun i et leserinnlegg i ØP, og dermed startet debatten. I løpet av noen timer kom det mange leserinnlegg og kommentarfeltene på sosiale medier ble fylt opp av engasjerte lesere.

Det er folk som mener at kommunen bryter norsk lov ved å henge opp andre flagg enn det norske på kommunale flaggstenger. Noen andre mener at bruken av flagget er en privatsak, en annen leser skrev i kommentarfeltet om homofile: «Dere er for lengst en akseptert gruppe mennesker, men nok er nok når det gjelder at dere virkelig MÅ promotere dere så voldsomt.» En tredje skrev «Jeg synes bare det er grenser for hva disse skal fremheve seg på. Hvis alle skulle få henge opp flagget sitt om ytringer og meninger skulle det bli bra kaos. Er det for eksempel ok at de forskjellige religioner skal få flagge på torvet og Gloppebrua når en eller annen religiøs organisasjon har en merkedag eller ønske om å markere seg? Må alle flagge bare fordi de vil markere ting?»

Så hvorfor er det forskjell på regnbueflagget og andre flagg? Og hvorfor er det viktig at Larvik kommune fortsetter å heise flaggene i sentrum?

I Norge ble homofili avkriminalisert i 1972 og diskriminering på grunnlag av legning, er forbudt. Siden 2009 har samkjønnede par kunnet inngå ekteskap. I 2017 åpnet også Kirkemøtet for en ny vielse som gjør at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken. Kampen for at homofile og lesbiske skal slippe trakassering, hat og vold, har pågått lenge og den fortsetter. I 2019 var det 50 år siden politiet stormet homobaren Stonewall Inn i New York. Hendelsen har fått navnet Stonewall-opprøret fordi bargjestene gjorde opprør mot trakassering. Det ble også startskuddet for Pride. I 1994 ble Stonewall-opprøret markert med et regnbueflagg på flere kilometer som ble båret under paraden i New York. Flagget er blitt et symbol på kampen som er blitt ført for å være den man er og retten til å leve det livet man vil. Samtidig er det ingen som har enerett på flagget og det kan brukes av andre også, men det er utvilsomt hva folk flest forbinder det med.

Ifølge en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2019, utsettes LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Norge dobbelt så ofte for hatytringer som den øvrige befolkningen. I 2019 fortalte 15 prosent av LHBT-personer at de var blitt utsatt for trusler, 23 prosent hadde fått hatytringer, 36 prosent fortalte at de hadde fått nedsettende kommentarer. Oslo politidistrikt laget en rapport i fjor som fortalte om en generell økning i antall anmeldte forhold om hatkriminalitet. Ifølge rapporten er det forhold som angår LHBT-personer som anmeldes nest mest. Det er nedslående at man i Norge fremdeles må kjempe en kamp mot fordommer der også trakassering er en del av hverdagen. I andre land i verden risikerer man dødsstraff for å være homofil. Trodde du kampen for rettigheter og likhet var over og at flagget er unødvendig i dag?

Homofile har kjempet en lang kamp der mange har måtte skjule kjærligheten sin for familien og man kan bare tenke seg hvor tung byrden har vært for mange. Når Larvik kommune heiser flagget, er det også en støtte fra hele samfunnet til menneskers rett til å elske den man vil. Flagget symboliserer solidaritet med en gruppe mennesker som har levd med trakassering og trusler i mange år. Det er derfor rart å sammenligne regnbueflagget med flagget til andre foreninger eller lag.

Flagget hyller kjærligheten mellom mennesker og viser respekt for alle som har tatt kampen for like rettigheter. At Larvik kommune går foran, er fantastisk. Hvis vi alle kan være med på å fjerne fordommer som burde vært borte for lengst, er flaggingen er symbol på denne kampen.

Så er det noen som hevder at Larvik kommune faktisk bryter loven og ikke kan heise regnbueflagget på kommunale flaggstenger. Det er politikerne i ferd med å gjøre noe med. Kommunal og moderniseringsminster Nikolai Astrup (H) foreslår å endre flaggloven og gi alle norske kommuner mulighet til å flagge under pride, for eksempel foran rådhusene i byen.

Et av leserinnleggene som gjorde inntrykk på meg, var fra Ståle Grubben Ringsby i Stavern. Han beskriver det på denne måten i innlegget sitt i ØP: «Jeg personlig har hatt en vanskelig ungdomstid som homofil i Larvik, og kjenner en trygghet ved at kommunen har kommet så langt at de anerkjenner oss som havner helt utenfor «normal»-boksen. I fjor ble det for første gang arrangert en markering i Larvik med tilhørende parade, og jeg veivet et stort regnbueflagg med stolthet nedover Prinsegata til Indre havn, noe jeg ville vært livredd for å gjøre få år tidligere.»

Jeg tenker at alle i Larvik bør lytte til hva Ståle sier og være stolte over å ha en kommune som blir beskrevet på den måten.

Flaggingen er en del av kampen som har blitt ført og som fremdeles pågår. La oss håpe vi kan fokusere på hvordan man skal bygge et godt samfunn der kjærlighet mellom mennesker ikke bare bør være tillatt, men bør oppmuntres.

Derfor er det viktig at vi fortsetter å bruke regnbueflagget i Larvik. Men det er også viktig at vi er i stand til å drøfte saker uten å bli ufine. Ulike meninger er lov. Også i ØP. Spesielt i ØP.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.