«En del av hyttene burde åpenbart ikke vært bygd. Særlig er det å beklage at de fleste av øyene i fjorden er så sterkt bebygget.»

«Det var jo slik at det ble laget premisser for at noen utvalgte skulle få en tomt ved sjøen. Sånn var det den gangen. Nå er det fullt fra Larvik til Helgeroa.»

«Vern var et fremmedord.»

«Jeg husker de gamle ringrevene fortalte om at de var tilbudt pelskåper og slikt fra Oslo-folk tidligere»

«Bedre med større enn flere hytter, var det snakk om. Det var fryktelig vanskelig. Det var liksom om å gjøre å si ja til alt»

Sitatene er hentet fra sakene ØP har skrevet om strandsonen de siste ukene. Så langt har vi konsentrert oss om historikken for å gi deg et tilbakeblikk på hva som skjedde - og hvorfor. Det er eksempler i sakene på hvordan politikere gjorde det til en hovedregel å si ja, selv om administrasjonen innstilte på nei, om gaver fra utbyggere og politikere som kom under stort press. Vi har satt fokus på flere områder, men har særlig vist fram hva som har skjedd innenfor det såkalte 100-meters belte.

Folk trodde på at innskjerpingen i lovverket skulle føre til en stans i byggingen, men i stedet fant man veier rundt.

ØP har samarbeidet med gode kolleger i Sandefjords Blad og det har så langt ført til en rekke saker, en mengde tips til begge redaksjoner og stort engasjement blant leserne. Sakene og reaksjonene viser at dette betyr noe for folk, at det skaper et folkelig og et politisk engasjement, og at det er strid også innad i partiene om veien videre. For bildene lyver ikke. Luftfoto tatt i flere områder viser hvordan strandsonen er blitt bygget ned etter 1965, og hvordan bit-for-bit-nedbyggingen har fortsatt - selv etter 2017. Bildene viser oss at kysten gradvis nedbygges, selv om det ofte er mindre prosjekter som i sum fører til at ferdsel blir hindret for oss som bruker strandsonen. Det er selvsagt ikke sånn at alt som har skjedd er ulovlig, men dokumentasjonen viser at tilgangen for oss alle har blitt innskrenket flere steder.

Det har blitt stilt mange spørsmål og det skaper også politisk debatt. Jeg syntes det er nedslående når tidligere statsminister og Høyre-leder Erna Solberg (H), vil gi kommunene mulighet til å droppe ulovlighetsoppfølginger for saker som er eldre enn 20 år. Hun fikk spørsmålet om strandsone da ØPs journalist Håvard Wannebo møtte henne i Larvik. Det kan være fristende å gi kommunene mulighet til å rydde i bunkene og bruke ressurser på andre ting, men dette er ærlig talt feil vei å gå. Politikerne har et enorm ansvar for å forvalte strandsonen vår, og alle som ikke følger reglene bør være forberedt på at det har en konsekvens, uansett om det skjedde nå eller for 20 år siden. Det dreier seg om viktige rettigheter for allmennheten, eller å sikre at vi alle får tilgang til verdifulle områder langs kysten. Selv om Høyre sentralt legger seg på en linje som etter min mening er et tilbakeskritt, er det oppløftende å se at partiet lokalt har en annen tilnærming. Gruppeleder og kommunestyrerepresentant for Høyre, Birgitte Gulla Løken, sier hun ikke er på linje med partilederen. Det er heller ikke ordfører i Sandefjord, Bjørn Ole Gleditsch. Det er bra og jeg håper de signalene når den sentrale ledelsen i Høyre. Vi går snart inn i en valgkamp og vi har planer om å stille spørsmål, som Solberg fikk, til alle partiene. Vi skal også arrangere et folkemøte om temaet.

Hva slags holdninger har politikerne i Larvik til utbygging i strandsonen? Skjer det fremdeles utbygging innenfor 100-metersbeltet, og hva har vi lært av det som har skjedd etter 1965?

I tillegg har vi de siste ukene fått en rekke tips om konkrete saker der leserne våre lurer på hvordan utbygging kunne skje, om dispensasjoner som har gitt og utvidelser i nyere tid som kan være ulovlig. Noen sier at Larvik tross alt ikke er så ille og at bremsene er satt på i vårt område, de som bygger hytter sier det nå er nærmest umulig å bygge i strandsonen. Skjer det en nedbygging gjennom hyttebygging i Larvik kommune i dag? Vi fortsetter serien med å stille spørsmålene og se på nyere saker.

Vi i ØP har også fått kritikk for serien vi nå kjører. Noen mener vi har et for ensidig fokus, andre mener vi skulle gjort dette for mange år siden. Det siste er jeg enig i, vi som journalister har ofte fulgt opp enkeltsaker, men jeg mener vi har vært for lite flinke til å sette ting i et historisk perspektiv og se på hva som har skjedd over flere år. Det er også mye lettere å gå inn i enkeltsaker når vi har presentert sammenhengen for leserne våre.

Strandsonen kommer til å bli et av våre fokusområder utover høsten. Vi stiller fremdeles spørsmålene som startet hele prosjektet: Har utviklingen gått for langt? Er det for lett å krympe vår felles kyst og strandsone? Vi mener det er viktige spørsmål å stille. Derfor har Sandefjords Blad og Østlands-Posten brukt tid på å grave i vår felles strandsone.

LES OGSÅ: