Mandag ble et innlegg om et savnet barn i starten av tenårene delt flere steder på sosiale medier.

ØP valgte å ikke gå ut med saken, og det er det flere grunner til.

Bakgrunnen er en savnetmelding med navn og bilde som ble delt av en mor, som helt klart var fortvilet og ønsket barnet sitt hjem igjen. Innlegget ble delt i en offentlig, lokal gruppe, og delt videre av en rekke personer. Alt sikkert i de beste intensjoner.

Diskusjonene har gått også her på huset. Om, og eventuelt hvordan vi kan omtale saken. Avgjørelsen vi falt ned på, er at vi ville vente til politiet eventuelt gikk ut med en offentlig etterlysning. Hovedårsaken til avgjørelsen er hensynet til barnet selv.

ØP jobber etter Vær varsom-plakaten, som slår ettertrykkelig fast at barn skal spesielt hensyntas: «4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Ved enkelte tilfeller er det hensiktsmessig å gå ut med etterlysninger i media i savnetsaker. Dette gjelder i hovedsak hvor personer er sporløst forsvunnet, og politiet må gå ut til publikum for å få opplysninger fra potensielle vitner. I denne saken skal barnet ha hatt kontakt med flere personer via sosiale medier, etter hva ØP erfarer, og politiet skal tilsynelatende ha hatt ledetråder å gå etter.

Politiets jurist uttalte også til vår journalist som sjekket saken at de valgte å ikke gå ut med en offentlig etterlysning av hensyn til det savnede barnet og familien, og onsdag opplyser politiet til ØP at barnet er kommet til rette og er tilbake i Larvik.

Tidligere publiserte tall viser at rundt 1800 mennesker blir meldt savnet i Norge hvert år. De aller fleste blir aldri skrevet om i media, og de aller fleste kommer til rette. Det er mange grunner til at folk forsvinner, på generelt grunnlag, og det kan i mange tilfeller være en stor belastning at alle i et lokalsamfunn kjenner igjen og snakker om personene når de igjen er kommet til rette. Dette må hensyntas i enda større grad når det kommer til et barn. En slik sak kan henge ved en person helt opp til voksen alder, både opp mot framtidige venner, arbeidsgivere, studiested og så videre. I henhold til menneskerettighetene har alle rett til et personvern, også barn.

Uavhengig av akkurat denne aktuelle saken, så har politiet ved flere tilfeller gått ut og advart mot å dele private savnetmeldinger i sosiale medier. Hensynet til dem det gjelder er selvsagt også aktuelt her, og politiet har også pekt på at det kan ligge mye bak en savnetmelding som kan være direkte skadelig for den som etterlyses. Kanskje er den etterlyste i skjul for en voldelig partner, eller kanskje dreier det seg om en betent barnevernssak.

Det er ikke uten grunn at selv Facebook-grupper som Savnet i Norge alltid avventer å legge ut savnetmeldinger, før politiet går ut med en offentlig etterlysning.

Et annet aspekt ved dette er at det heller ikke er uproblematisk å dele bilder av andre, selv om en nær pårørende har delt det. Hver og en av oss har retten til våre egne bilder. Uten samtykke fra den som er avbildet, kan man i utgangspunktet ikke publisere bildet.

Som avis har vi et særskilt etisk ansvar i slike tilfeller, men det er lov å minne om at heller ikke andre er etisk fritatt. Hver og en av oss må ta grundige vurderinger om man skal dele private savnetmeldinger, spesielt de med navn og bilde. Uavhengig om det gjelder et barn eller en voksen. Og som administrator av grupper på sosiale medier har man også et ansvar for hva som publiseres og deles i ens kanaler.

Selv om intensjonene er gode, kan konsekvensene bli noe helt annet.