Gå til sidens hovedinnhold

Derfor streiker vi

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

7394 lærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper i UNIO Tønsberg og i Vestfold og Telemark fylkeskommune, samt 12 andre kommuner og åtte fylkeskommuner, er i streik. Streiken vil trappes raskt opp, dersom ikke arbeidsgiversiden (KS) innser alvoret og møter kravene fra UNIO med et anstendig tilbud.

Streiken handler ikke bare om lønn, men også om status og rekruttering. Lønn er uvegerlig knyttet til status, selv om både kunnskapsministre og andre ministre hårdnakket forsøker å underslå og benekte dette. Status er uløselig knyttet til rekruttering. I fremtiden vil nok ikke mange velge et yrke med dårlig status og lønn, om de kan unngå dette. Ifølge et partssammensatt utvalg mellom KS og lærerorganisasjonene, har lærerne 50 000 mindre i lønn enn tilsvarende grupper i kommunal sektor og enda mindre enn i privat sektor. Tallene viser en brutal sannhet. Dette er alvorlig, og det er på høy tid arbeidsgiversiden, stortinget og regjering tar dette alvoret.

Etter hovedoppgjøret i høst ble lærerne og sykepleierne lurt opp i stry av frontfagene, Lo og NHO. På grunn av pandemien og sterke oppfordringer om å vise måtehold og ansvar i en vanskelig situasjon for landet, aksepterte vi et oppgjør på 1,7%. Etter prisveksten endte dette på 1,2%, og vi opplevde en reallønnsnedgang. Frontfagene, derimot, brøt sin egen ramme og endte på 2,2 - 2,3% etter lokale forhandlinger. Dette viser at lærerne ikke kan stole på frontfagsmodellen for å sikre en anstendig lønnsutvikling. Argument om at frontfagsmodellen er essensiell for landet, blir bare meningsløse floskler, hvis viktigste hensikt synes å være og holde lærere og sykepleiere nede i lønn. Ingen sykepleier eller lærer med inntil sju års høyere utdanning må tjene mer enn en industriarbeider med fagbrev(!). Gud forby at en og annen industriarbeider og ingeniør valgte å bli lærere eller sykepleiere! Faktisk hindrer dette rekruttering av viktig fagkompetanse i yrkesfagene. At Lo har akseptert tilbudet fra arbeidsgiversiden på 2,8%, for sine medlemmer sier egentlig alt.

Streikeviljen reduseres ikke av at sykepleiere og lærere jobber vettet av seg for «knapper og glansbilder». Uten valg og uten bneskyttelse slenges lærerne ut i pandemien, i overfylte klasserom og trange skolebygg, der avstand er en vits og smittevern en hån, uten annen beskyttelse enn en flaske håndsprit. Vestfold og Telemark fylkeskommune nekter til og med lærerne betaling for ekstraarbeidet i forbindelse med pandemien! Lærerne står på sent og tidlig, slik at elevene skal bli minst mulig skadelidende. «Takken» fra arbeidsgiversiden, regjeringen og stortinget er en hån og en skam for et av verdens presumptivt mest velstående og velutviklede land.

Dessverre rammer streik tredjepart. Elevene er denne uskyldige tredjeparten vi selvfølgelig er dypt bekymret for. Men, ansvaret for streiken og at elevene rammes, må plasseres hos arbeidsgiversiden og myndighetene, som synes å tro at lærerne kan overlesses med flere og flere oppgaver til lavere lønn. Et eksempel på dette er skoleledere som bruker styringsretten til å redusere tiden kontaktlærerne og yrkesfaglærerne har til å følge opp elevene på skolen og når de er utplassert, men likevel krever at de gjør samme jobben som før! Dette rammer først og fremst elevene.

Selv om streikeviljen er stor, streiker vi verken med glede eller fornøyelse. Dette handler om en alvorlig samfunnskrise med økende sykepleier- og lærermangel. Dersom vi ikke klarer å snu utviklingen, vil vi ifølge SSB mangle 28 000 sykepleiere allerede i 2035. Selv om SSB beregner at lærermangelen vil avta litt etter 2025, vil det alltid være stort behov for at de best kvalifiserte ungdommene våre velger læreryrket. Allerede i dag underviser tusenvis i skolen uten godkjent lærerutdanning mens tusenvis har forlatt læreryrket for godt. Dette rammer spesielt elevene.

Grensen er nådd og vi finner oss ikke i å være lønnstapere, år etter år. Vi finner oss ikke i å bli nedprioritert av arbeidsgiversiden og devaluert av regjering, storting, fylkesting og øvrige myndigheter. Utgåtte floskler og tomme løfter betaler verken boliglån eller setter mat på bordet! Derfor streiker vi!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.