Gå til sidens hovedinnhold

Det er ikke lett å finne de rette ordene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det slik at landene med sterkest sosial kontroll er » best i klassen» i bekjempelse av denne nye sykdommen vi bruker samlebetegnelse koronna på? Norge har jo også tradisjonelt hatt mye sosial kontroll ofte kalt » bygdetrollet» eller » fagnerder» eller » sportsidioter» eller » kommunister» eller så mye som ikke er bra da mange ikke liker å bli satt slik i bås kanskje og blir veldig såret og satt utenfor » Det gode selskap». Innstramminger i lovverket har jo også gjort at kvalitetskravene er økt som jeg har forstått uten at jeg har tilgang på Norsk Lovdata selv og klarer å følge med på alt.

Det blir ofte påpekt at andre land har en så mye sterkere fremgangsmåte i virusbekjempelse og dette er jo land med menneskerettene og mye vondt på samvittigheten alt legalisert gjennom lover i landene slik de har vært i manns minne. Et menneske liv i enkelte andre land er ikke vektet spesielt høyt tror jeg uten at jeg har reist så mye selv i eget liv. Intuitivt reagerer jeg mot » hvitvasking av sannheten » om det er skjedd.

Hva jeg ønsker å ta opp er om sosial kontroll er nok? Trenger ikke et samfunn for å ta fram sin motstandskraft noe mer enn kanskje også vaksiner som er faglig gode og ikke laget ved å utnytte intetanende mennesker? Vanskelig å si hva » dette mer» skulle være der trenger vi nok ekspertene tror jeg. og hver og en i » sitt lønnekammer» kanskje. Vi har kanskje alle noe uforløst i luvet som enkelte psykologiske teorier? At det norske folk vil legge bredsida til og tenke » to indre og vekk med den»?

Av større betydning føler jeg det er at mennesker som kanskje sliter psykisk og har utfordringer uten kanskje å få nødvendig hjelp og støtte gis mulighet til dette. Jeg tenker spesielt på kanskje innsatte eller folk flest som kanskje blør i by med mye kostnader til bolig og mat og flere under samme tak med dels alvorlige diagnoser og utfordringer. Kanskje lite uterom og små mulighet er til avledningsmanøver og nye innstramninger fjerner det lille som var. Dette har jo også vært litt fremme i mediene. Mennesker kan ta helt irrasjonelle valg og ende med å gjøre vondt verre for seg selv og andre noe som er dårlig samfunnsøkonomi direkte og indirekte. Nesten som tap av uberørt natur? Kanskje irreversibel konsekvenser og vanskelig å gjøre bra igjen. Jeg mener her har samfunnet mye å spare i fremtiden og hjelpeapparatet har de riktige ressursene når de trenger nå rettssystemet som blir mer og mer utilgjengelig kan det virke som for dem som trenger mest. Virker som alt man er opptatt av er bygningsloven.

Samfunnet må beskytte seg forstår jeg, men enkeltindividet har vel også trett på å ta mest mulig informerte valg? Kanskje grupper mennesker som helt blir glemt? Marginaliserte grupper som ikke er de stor kostnads driverne i BNP selv om det ofte fremstilles sånn i politiske debatter. Hva koster det ikke samfunnet om de gode hjelperne selv blir syke eller innsatte eller ressurssvake grupper havner lenger ut på skråplanet? En stol som for alltid står tom i verste fall?

Dette er jo ting vi alle vet men kanskje noe å tenke på til neste valg? Et demokrati er jo så forunderlig at det ofte er mange partier som kjemper om velgernes kunst? Hva var det en kjent politiker skrev» Demokratiet er en dårlig styreform men jeg vet ingen bedre»

Kommentarer til denne saken