Etter de siste ukers diskusjon om politikerrollen i Larvik kommune synes jeg det er en vesentlig dimensjon som mangler: Politikerens rolle som ombudsmann. At en politiker er ombud for sine borgere betyr i korte trekk at vedkommende skal beskytte og ivareta enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. At ordfører og kommunedirektør i Larvik mener å kunne bestemme hvordan enkeltpolitikere skal utøve denne ombudsrollen er i realiteten et inngrep i den folkevalgtes rett til å ivareta Larvik-folks interesser. Det Larvik trenger er vel ikke færre engasjerte politikere?

Politikerrollen kan være krevende, men at både ordfører og kommunedirektør offentlig uttrykker at det er i strid med kommuneloven for en politiker å ha kontakt med administrasjonen i enkeltsaker krever en nærmere redegjørelse fra dem. Riktignok setter kommuneloven rammer hvor hvordan folkevalgte skal bidra i styringen av kommunen, men den setter ikke rammer for hvordan folkevalgte kan innhente informasjon og bidra til å løse praktiske problemer for de borgerne vedkommende representerer. Ordfører og kommunedirektør synes å ha misforstått dette.

KS omtaler ombudsmannsrollen slik i sin folkevalgtopplæring:

«Dere utøver en ombudsrolle når dere blir kontaktet av noen som ønsker hjelp i en konkret sak. Det er også en ombudsrolle når dere passer på at kommunen eller fylkeskommunen gir en rettferdig behandling til alle som mottar tjenester. Ombudsrollen vil ofte innebære at dere forholder dere til enkeltpersoner eller grupper av innbyggere.»

I Larvik blir visst ikke dette satt særlig pris på. Det er vanskelig å tro at det er sant at kommunedirektøren ikke svarer på e-poster fra FrPs Per Manvik. Han er opposisjonsleder i kommunen og skal utøve en maktkritisk rolle. For opposisjonen er ombudsrollen kanskje særlig sentral. At posisjon og administrasjon ønsker at det skal stilles så få spørsmål som mulig er ikke uvanlig, men nettopp derfor er det så viktig med en maktkritisk opposisjon som tør stille spørsmål, også de ubehagelige. Det er kommunedirektørens plikt å bidra til at opposisjonens spørsmål blir besvart, ikke bare gjennom formelle møter.

Det er grunn til å bli urolig når makten i Larvik ved kommunedirektør og ordfører, kaster kommuneloven i hodet på aktive opposisjonspolitikere og forteller dem at deres engasjement er lovstridig. For det første er det feil. For det andre virker det avskrekkende for andre engasjerte politikere. For det tredje legger den en demper på ombudsrollen politikere skal ivareta. For det fjerde påvirker det rekrutteringen til politikk. Hvorfor engasjere seg hvis en ikke får lov å vise engasjement? Det betyr i sin tur at borgerne i Larvik får et dårligere demokrati og dårligere beslutninger enn de fortjener.

Det er nok ikke FrP og Per Manvik som bør skjerpe seg i denne sammenhengen.