Gå til sidens hovedinnhold

Det er på tide å redde stumpene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I stedet for å redde stumpene ved å erkjenne at eiendomsskatt er et nødvendig onde, vil Høyre la Larvik kommune kullseile og synke til bunns.

Når Høyres kommunestyrerepresentant Gulla Løken blir utfordret på hvilke konkrete tiltak som er alternativet til eiendomsskatt, så svarer hun «vi mener det finnes andre muligheter» og i kommentarfeltet til ØP redaktørens kommentar datert 090921 på ØP.no, følger Morten Riis-Gjertsen opp på følgende måte: «Ja det er mulig å unngå eiendomsskatt i Larvik. Men det betinger at man er villig til å tenke utenfor den tradisjonelle boksen vi normalt har som begrensninger. Vi fokuserer på kostnader, på begrensninger. Vi bør fokusere mer på inntekter, på muligheter. For der er muligheter. Om vi er villige til å fokusere på samarbeid og samspill.» Makan til tåkeprat! Høyre er garantisten for at Larvik igjen blir å finne i Robekregisteret.

Jeg spurte i et leserinnlegg i august 2019, og jeg spør igjen. Har motstanderne av eiendomsskatt noen ess i ermet de ikke har fortalt om? Har de kanskje noe spesielt tjæredrev å nate båten med, som gjør at skipet blir tettet og ikke synker?

Når Høyres representanter viser til muligheter for å øke kommunens inntekter, er det på sin plass å minne Larviks innbyggere om følgende.

Det er ikke så enkelt som Gulla Løken vi ha det til, at økt tilflytting og vekst i privat næringsliv i Larvik vil føre til frisk midler i kommunekassa! Økt vekst i kommunen, bidrar kun til indirekte å øke skatteinntektene. Det er regjeringen som definerer hvordan de innkrevde skattepengene i Norge skal fordeles mellom kommunene. I den nåværende fordelingsmodellen kommer Larvik dessverre ikke godt ut, og selv ikke med økt vekst. Signalene fra den avgående regjeringen har heller ikke bidratt, snarere har de presset på med krav om effektivisering og rasjonalisering!

I sitt leserinnlegg datert 14.09.21 skriver Gulla Løken det så treffende: «Norge er stappende fullt av kommuner som har innført eiendomsskatt» Ja Gulla Løken, det er helt sant. Ifølge SSB har 321 av 356 kommuner eiendomsskatt pr. 2021, mot 319 kommuner i 2020. I 2021 har altså 90 % av landets kommuner eiendomsskatt! Gjør 90 % av Norges kommuner en dårlig jobb? Er de ikke effektive nok? Rasjonaliserer de ikke? Eller lever politikerne og innbyggerne i kommuner med eiendomsskatt i sus og dus og på en rosa sky? Renner kommunekassene over av frie inntekter likt et overflodshorn? Er det som Gulla Løken skriver: «Eiendomsskatten er en sovepute som motvirker nytenking og nødvendige endringer»?

Eiendomsskatten er en kommunal skatt somkommunestyret selv bestemmer med hjemmel i eiendomsskatteloven. Det er faktisk den eneste muligheten kommunen har til å skaffe seg frie inntekter som monner! Det finnes ingen andre muligheter, foruten indirekte å øke skatteinntektene gjennom et større skattegrunnlag, men det er ikke reelt å budsjettere med økte skatteinntekter basert på økt tilflytting og vekst i privat næringsliv i Larvik.

Sannheten er at de aller fleste kommuner har vært tvunget til å innføre eiendomsskatt da de statlige overføringene ikke rekker til for å dekke de lovpålagte tjenestetilbudene med den kvaliteten som forventes av innbyggerne. Eiendomsskatt er sågar innført lokalt av partier som er motstandere av eiendomsskatt. Mens Frp og Høyre har styrt Norge, har utviklingen i norske kommuner gått i retning av mer og mer beskatning av eiendom. I 2013 da Høyre og Frp overtok makta, hadde 78 % av kommunene eiendomsskatt. I dag er det hele 90 %. Det vil si en netto økning på 12 %.

Dersom politikerne i Larvik velger å innføre eiendomsskatt på et nivå lik snittet av landets kommuner på 5,7 promille (3673 kr per bolig/hytte per år), vil Larvik med 12.830 eneboliger og 4.841 hytter etter mine beregninger få en økt budsjettramme med minimum 65 millioner per år. Dette tilsvarer rundt 90 kommunale årsverk slik som blant annet lærere, skolesekretærer, sykepleiere og barnehagepedagoger. 368 kroner per bolig/hytte per måned er kanskje et beskjedent bidrag fra innbyggerne og hytteeierne i Larvik for å sikre et godt tjenestetilbud til innbyggerne i fremtiden. Oppropet fra rektorene i Larvik er et godt eksempel på hva som vil skje med tjenestetilbudet. Kommunens dårlige økonomi vil høyst sannsynlig til slutt medføre dårligere læring. Vil Høyre at det skjer?

Gulla Løken viser til situasjonen i Sandefjord. Det hun glemmer å nevne, er at Larvik har 2,5 milliarder i gjeld, ca. 53.000 kroner pr. innbygger, mens Sandefjord har 520 millioner i gjeld, ca. 8.000 kroner pr. innbygger. Larvik betaler hele 147 millioner i renter og avdrag per år, mens Sandefjord betaler ca. 30 millioner.

Høyre skylder innbyggerne å svare konkret på hvordan de skal forhindre drastiske kutt i det kommunale tjenestetilbudet samtidig som de skal kutte i budsjettet. Handles det ikke nå, vil Larvik atter en gang bli enda mer gjeldstynget kommune uten reell vilje og evne til å styre! Valget vil til sjuende og sist dreie som om et valg mellom kommunal selvråderett og nytt medlemskap i Robek-registeret. Også kalt skammens liste. Statlig administrasjon er ikke noe å hige etter. Det vet jo Larvik som har vært der før. Eller er det kanskje ønskelig å være tilbake i Robekregisteret? Det vil kanskje være greit å skylde på Robek når det kuttes i det kommunale tjenestetilbudet?

Hvorfor ikke gjøre som redaktøren i ØP foreslår. Nemlig bli enige i kommunestyret om at de ekstra inntektene eiendomsskatten medfører, kun skal gå til å nedbetale gjeld. Når gjelda er nedbetalt, fjernes eiendomsskatten og politikernes handlingsrom blir dertil større! Det er å tørre å våge!

Kommentarer til denne saken