Som tidligere lærer og biologiinteressert har jeg fulgt nøye med i saken om Sørskogen. Jeg vil først og fremst særlig takke Ottar Haugen for hans store og fine engasjement i saken, for alle innlegg i avisen, og for det grundige bakgrunnsmateriale han har satt seg inn i og presenterer.

Da jeg første gang leste om vedtaket i Larvik kommunestyre (med 21 mot 20 stemmer) for å omgjøre et LNF område til et utbyggingsområde, kunne jeg nesten ikke tro at det var sant. Vi har en relativt ny biomangfoldlov, vi har hatt en naturkonferanse i Montreal, vi kan nesten ikke høre på radioen eller se nyhetene , uten å få med oss viktigheten i å ta vare på natur. Det er skremmende da å oppleve at over halvparten av våre folkevalgte ikke forstår dette eller velger å late som det ikke gjelder for vår kommune. Uvitenhet vil jeg kalle det.

Larvik kommune (og Sørskogen) ligger i et av de mest attraktive og sjeldne, biologisk sett, områder i Norge, kystnære. god gjennomsnittlig sommer temperatur, vakre åpne landskaper, mm. Disse er en yttergrense av de mellomeuropeiske løvskoger og finnes bare i en smal stripe langs den sørøstlige delen av landet. Slike områder gir også de rikeste livsmiljøer for både fugler og dyr.

Så til det viktigste punktet i denne saken om Sørskogen, biomangfold. Før i tiden sendte man en ekspert inn i et potensielt utbyggings område for å se om det var sjeldne eller utryddingstruete arter der. Fant man ikke det var det klart for utbygging. Verning av biomangfold er noe helt annet. Det er resterende løvskog, kratt, strandvoller, åpne sletter, osv, i det hele tatt all opprinnelig natur, eller tilnærmet opprinnelig. Den naturen som har gjort at vi elsker dette området, men som nå er langt på vei til å bli borte.

Dessverre må fredningsbestemmelser gå ut over noen. Det hjelper ikke å være grunneier, være rik og ville investere i nye hytter, eller ut bygger som ønsker å utvide virksomheten sin, mm. Det var ikke slik før, men det er slik i dag, som følge av det vi vet om natur som blir borte for alltid. Man må ta hensyn og om mulig unngå naturområder som ikke alt er ødelagt.