«Det er slike resultater som gir trenere sparken»

MENER: De som ikke ser alvoret nå, og som tenker at «bare vi er positive og har trua, så ordner alt seg», burde vært kaptein på Titanic, skriver Daniel Høglund.

MENER: De som ikke ser alvoret nå, og som tenker at «bare vi er positive og har trua, så ordner alt seg», burde vært kaptein på Titanic, skriver Daniel Høglund. Foto:

Av
DEL

Meninger Dette innlegget ble først publisert på Facebook. ØP gjengir det her med tillatelse av Daniel Høglund.

Fram – vi, vår kjære klubb, er i en alvorlig sportslig krise. Åtte kamper uten seier er slikt som gir trenere sparken i toppfotballen. Mener jeg at Fram bør skifte trener? Nei. Roger Iversen er en høyst kompetent mann som jeg har stor respekt for. Han har ikke har blitt en dårligere trener enn som ledet laget i opprykkskampen og til kvartfinale i NM forrige sesong.

Men poenget understreker alvorligheten i situasjonen. Alle varsellampene lyser og noen klare grep må tas. Det begynner å haste. Fram ligger sist på tabellen. Og det mest alvorlige er:

Vi ser ut som et nedrykkslag.

Ikke stang ut. Ikke dommer imot. Ikke uflaks eller urettferdighet. Det er nedrykksplass fullt fortjent. Det er den harde sannheten. Dessverre.

Jeg var tidlig ute og sa at vi skulle være fornøyde med å klare topp 7. Noen kalte meg for negativ. Det viste seg at jeg var for positiv. Selv om det i en del kamper har vært noe bedre spill, er historien den samme: Laget scorer knapt mål og har sluppet inn 27 (!) på åtte kamper. Det er dobbelt så mange som neste lag på listen over innslupne mål.

De som ikke ser alvoret nå, og som tenker at «bare vi er positive og har trua, så ordner alt seg», burde vært kaptein på Titanic.

Jeg hører snakk om tegn til bedring. Ja, det finnes i enkelte faser av spillet, og i enkelte kamper. Ja, man skal alltid se bak resultatene. Du skal likevel lete nøye for å finne de store forbedringene.

Listen over ting som stadig er et problem, er dog ganske enkel å sette opp:

– Selv om laget til tider styrer kamper, er de ofte for enkle å forsvare seg mot. For lite bevegelse foran ballfører og det går for sakte. Det hjelper ikke å styre kamper hvis det ikke fører til noe.

– De forsøker å spille seg ut bakfra. Det fører stadig til brudd på grunn av problemene nevnt i første punkt. For lite tempo på ball, for lite bevegelse, for enkelt å lese. En hovedgrunn til at et lag ønsker å spille seg ut bakfra, er å lokke motstander høyere i banen. Dessverre mangler Fram kvalitet i spillet til å få til dette, og i stedet tjener motstander på sitt høye press.

– På siste tredjedel mangler de presisjon. Flere gode muligheter rotes bort av en svak nest siste eller tredjesiste pasning.

– Spissene er for dårlig foran mål. Forrige sesong var Fram langt mer effektive da de fikk målsjanser.

– Det tapes for mange dueller over hele banen.

– Laget har hele sesongen vært svake på dødballer imot og det er absolutt ingen tegn til bedring. Dette har flere ganger kommet i kamper hvor Fram innledningsvis har styrt, men man havner likevel under fordi det gjøres en dårlig jobb på dødball.

– Fordi laget ofte havner under må de flytte flere spillere høyere i banen. Når de da får brudd blir de tatt i større ubalanse.

– Og det som har rammet hardest denne sesongen: Antall personlige feil nærmer seg verdensrekord. Det kan ikke fortsette. Uansett hvilke andre grep Roger tar vil laget fortsatt tape fotballkamper med slike feil. Samtidig: Hvilke grep i spillet kan treneren ta for å minske sjansen for personlige feil?

Det er, med andre ord, problemer over hele linja. Selv om vi helt klart finner de mest alvorlige problemene defensivt. Er det kun forsvaret sin feil? Må midtbanen ta på seg en del av skylden? Er vi strukturelt for dårlige?

Det er selvsagt langt enklere å påpeke hva som er galt enn å klare å rette på det. Men for å gjøre noe med et problem må man først erkjenne at man har et.

«Ja, men hva med spillerne som er for dårlige?» vil flere kanskje spørre seg. Vel, jeg føler ikke jeg har studert hver og én godt nok til å komme med noen mening rundt dette. Jeg synes dessuten det er viktigere å diskutere det vi faktisk kan få gjort noe med – her og nå, og som kan redde denne sesongen.

Jeg mener det er tre spørsmål Frams sportslige ledelse bør stille seg nå:

1. Bør de legge om til et noe mer defensivt system, la motstanderen styre og satse mer på kontringer? I det minste bli langt mer direkte i stilen? I vanskelige tider er det enkle ofte det beste. Back to basic!

2. Jobbes det riktig og godt nok på feltet, når mange av de samme problemene gjør seg gjeldende i kamp etter kamp? Igjen: Back to basic!

3. Det er lett å gå seg fast når ting ikke fungerer. Kan man hente inn inspirasjon eller hjelp utenfra? Kan både trener og spillere trenge noen som kan snu dynamikken i gruppa og det mentale?

Jeg er ingen fotballekspert, og lagets trenere er klokere fotballhoder enn meg, men jeg drister meg til et klart «ja» på spørsmål 1. Spørsmål 2 og 3 overlater jeg til de som er tett på arbeidet som gjøres i det daglige.

Det finnes også et spørsmål jeg unngår å stille ... For hvis svaret på det er «nei», så rykker Fram ned.

Jeg håper inderlig at Roger og spillerne klarer å løse floken. Ingen i Fram går på banen for å spille dårlig med vilje, og jeg er sikker på at jobbes hardt for å snu situasjonen.

Den aller beste medisinen er å vinne fotballkamper slik at man får tilbake humør, selvtillit og lave skuldre. Men mange problemer må løses før vi kommer dit. Da tror jeg nettopp at «back to basic» er stedet å starte.

Fram har også tidligere vært ille ute i 2. divisjon. De gangene har de på mesterlig vis klart å redde seg ut av en håpløs situasjon. Det var fordi man erkjente problemene og virkelig tok tak i disse.

Det må skje igjen.

Man kan ikke sitte og håpe på at breddefotballen ikke får starte, og at ingen rykker ned fra 2. divisjon.

Lykke til! Heia Fram!

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om stort og smått som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags