Det er krig nå. I et land som er den nest største i Europa og hvor hele 60 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Altså nesten 25 millioner mennesker!

Nå er det krig der, og dem som hadde lite fra før har nå mistet det lille de hadde. Mange velger å flykte, familier blir splittet og flere må ta farvel med sine nærmeste. En pappa sender sin familie ut av landet for selv å bli igjen og kjempe for frihet. Han gråter, kanskje enda mer enn dem han sender ut. Han vet ikke når, hvor, og om han i det hele tatt kommer til å se dem igjen. Kommer de til å klare seg uten ham? Hvor skal de sove i natt? Blir de trygge? Finner de tak over hodet og mat? Litt varme?

Polen har åpnet sine grenser, og alle som klarer å komme seg ditt, blir tatt godt imot. Frem til søndag kl. 14 har det kommet inn 200 000 ukrainere inn til Polen, nesten bare kvinner og barn. De står gjerne i mange timer i kø for å krysse grensa, men blir tatt imot med varme og mat på den polske siden. Det er mange privatpersoner som kjører dem videre om de ønsker det, og gjerne ditt de vil. Det er en utrolig dugnadsånd i Polen nå. De har forstått at hjelpen kan ikke vente noen dager til. Behovet er stort NÅ! Det er NÅ kvinner er slitne, sultne, kalde og i følelsesmessig kaos. Det er NÅ den minste trenger en ny bleie, et varmt teppe, en bamse å trøste seg med, men også ro, trygghet og forutsigbarhet. De kan ikke vente til noen bestemmer seg å hjelpe om en stund. De mangler alt vi andre tar for gitt nå!!!

En mor som har akkurat født sitt første barn er blitt alene midt i Kiev. Mannen kjemper for frihet og er veldig bekymret for sin lille familie. Det tar 2 timer fra beskjeden blir lagt ut på Facebook til hjelpen kommer og både mamma og det lille barnet er nå trygge i Polen.

En 14 år gammel gutt kjørte familiens bil i mange mil til Romania for å få mammaen og søsteren sin i trygghet. Pappa kjemper for frihet. En snill mann valgte å møte dem på veien og kjøre dem trygt videre til et midlertidig hjem i Polen.

En mor med 4 barn fra 2 md. til 15 år er nå trygg i et varmt hus i Polen. De kan ikke språket, men de traff noen snille mennesker på grensa som hadde med seg mat, varm drikke, barneseter, tepper og puter i bilen. De tok dem med til Warszawa og sørget for både hus, mat og varme.

Historiene er mange, og alle som en viser at det er et stort behov for hjelp nå! Det haster! De fleste finner midlertidige hjem de kan hvile en stund i. De får hjelp og støtte til alt de trenger akkurat nå. Men hvor mange flere klarer Polen å ta imot?

Jeg kom over en takk fra en ukrainsk dame i går og ble glad, samtidig som jeg ble veldig flau. Hun startet med «Kjære polske venner dere er den eneste nasjonen som har handlet så raskt og viste oss både varme, forståelse og handlekraft ...»

Hva har vi i Norge gjort for å hjelpe så langt?

Det er på tide vi som bor i verdens beste land bidrar helt konkret!

Klarer Polen ta imot så mange, klarer vi det også!