«Det skal mye til for å be om hjelp når man har gått seg vill i mørket, og noen gjør aldri det»

Av
DEL

MeningerIngen gikk upåvirket fra et møte med Marianne Lande Hallingskog. Du hørte latteren hennes lenge før du så henne og hun hadde alltid noe fint å si til deg.

Jeg kjente ikke Marianne godt, men hadde gleden av å treffe henne ved flere anledninger. Da jeg traff henne første gang, var vi begge spurt om å hjelpe felles bekjente med å servere i et selskap. Senere traff vi hverandre gjennom jobb og vi hadde felles venner som gjorde at veiene våre krysset hverandre. Hun hadde alltid et smil og en klem på lur, dessuten var det typisk henne å sende en melding bare for å fortelle at det var hyggelig å se meg igjen. Jeg husker henne som en person som var ekstremt flink til å spre glede og få andre mennesker til å føle seg sett, det er få som passer bedre til ordet «solstråle».

Søndag 24. mai valgte Marianne å ta sitt eget liv.

Det viste seg at hun hadde et mørke i seg som mange av oss ikke kjente til eller forsto omfanget av. Marianne hadde ikke bare kjempet sin egen kamp, men hun hadde også brukt krefter på å kjempe en kamp for andre. Hun visste hvor tungt det kunne være å ikke få hjelp når man trengte det som mest og var glødende engasjert i alt som dreide seg om psykisk helse. Samboeren hennes, Per Kristian Simmerlund, har beskrevet åpenhet rundt psykisk helse som Mariannes hjertesak. Etter at hun døde har Per Kristian bestemt seg for å kjempe kampen videre.

«Så, det aller viktigste i forebyggingen av selvmord må være raskere hjelp», skrev Marianne selv på Facebook i fjor. Da hadde hun hørt statsminister Erna Solberg snakke om årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge, i nyttårstalen sin.

«For veldig, veldig mange er nettopp det å be om denne hjelpen noe man ser som aller siste utvei, etter å ha hatt det vondt i lang, lang tid – alene i mørket. Når man da har blitt så dårlig, at man ber om hjelp, så haster det med bistand! Da hjelper det lite å bli satt på venteliste i mange måneder. I løpet av disse månedene vil da de fleste gi opp – dessverre. Så, mer øremerkede midler til psykiatrien, bør definitivt prioriteres. På den måten tror jeg man etter hvert også vil bli flinkere til å fange opp dem som sliter, men som IKKE ber om hjelp, også. For det er kanskje her det største problemet ligger. Det skal mye til for å be om hjelp når man har gått seg vill i mørket, og noen gjør aldri det», skrev Marianne.

I fjor mistet Helene Nesset i Larvik tvillingsøsteren Cecilie i selvmord. I et svært åpenhjertig intervju med oss i ØP fortalte Helene hvordan søsteren hadde hatt det. Søsteren levde i lyset og i mørket, hun var spøkefull og glad, men hadde også de mørkeste stundene. » For min søster var det mørkt altfor lenge, så mørkt at ikke engang kjærligheten til de nærmeste kunne lyse opp», sa Helene i intervjuet. I likhet med Mariannes samboer, Per Kristian, ønsket hun også åpenhet rundt psykisk helse og hva samfunnet kan gjøre for å hjelpe de som sliter med problemene som Marianne og Cecillie hadde.

«I løpet av det siste året har det vært enormt mye fokus på mental helse, og det er bra, for vi trenger å snakke om det, bli mer åpne. Vi er mange som sliter. Faktisk mange flere enn dem som får det tilbudet om hjelpen de trenger for å bli friskere. Hva hjelper det å strekke ut hånden når tilbudet ikke er der? At avdelinger er fulle eller du «ikke er syk nok», sa Helene i intervjuet med ØP.

Mellom 500 og 600 begår selvmord i Norge hvert år, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Det fortjener mer søkelys og uten tvil mer innsats fra oss alle. Historiene til Marianne og Cecilie er fryktelig vonde og man kan ikke unngå å bli berørt av det man hører, men jeg håper det vonde kan føre til økt fokus på forebygging. Som i mange andre saker, handler det også om politisk vilje til å gi de midlene til psykiatri som det er behov for.

Regjeringens handlingsplan mot selvmord kommer snart og jeg håper Stortinget gir midler for å styrke psykiatrien slik at de som trenger hjelp, får det raskt. Mental Helse peker på at nedbygging av antall sengeplasser må reverseres og at behandlingsplasser som overføres til kommunene må følges av øremerkede midler. Dette kan politikerne gjøre noe med. Det er feilslått psykisk helsearbeid når de som sliter, opplever for lang ventetid før de får hjelp

«Det skal mye til for å be om hjelp når man har gått seg vill i mørket, og noen gjør aldri det,» skrev altså Marianne for ett år siden. 24. mai døde hun.

La oss håpe at alle som trenger det, får hjelp til å komme seg ut av mørket.

Det krever noe av hver enkelt av oss, men også av politikerne som har makt til å gi de midlene det er behov for.

(Denne kommentaren er skrevet i forståelse med Mariannes samboer og søsteren til Cecilie.)

Sliter du med selvmordstanker? Velg noen å snakke med

Når selvmordstankene kommer er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha slike tanker, og at det finnes personer som ønsker å hjelpe deg.

Hjelpetelefoner

■ Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.

■ Mental Helse: 116 123

■ Røde Kors: 800 33 321

■ Kirkens SOS: 22 40 00 40

Støttegrupper og organisasjoner

Kirkens SOS – døgnåpen tjeneste der du kan skrive SOS-melding, ta en SOS-chat eller ringe SOS-telefon.

Sidetmedord.no – del tanker og følelser med andre, spørsmål besvares av Mental helse.

Kors på halsen – tjeneste driftet av Røde Kors der alle opp til 18 år kan ta opp det som er viktig for dem på e-post, chat eller telefon.

Unghjelp – en ungdomsdrevet organisasjon som deler og utveksler erfaringer for å spre kunnskap om psykisk helse blant ungdom i Norge.

Barn av rusmisbrukere (BAR) - en bruker- og interesseorganisasjon for barn i alle aldre som opplever foreldres rusbruk som en belastning.

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) - støtter etterlatte og berørte ved selvmord, og bidrar til å forebygge selvmord gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og politisk arbeid.

Unge LEVE - for ungdom som har opplevd selvmord i nær relasjon

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) - for ungdommer og unge voksne i alderen 12-30 år og deres pårørende.

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) - for deg som er pårørende til en som er psykisk syk.

Mental Helse - for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

Mental Helse Ungdom - jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud - for barn og unge opp til 30 år.

Kors på halsen - Røde Kors sitt samtaletilbud der barn og unge kan snakke om det de har på hjertet, gratis og anonymt.

Voksne for barn - jobber for barns oppvekstvilkår og psykiske helse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags