(Sarpsborg Arbeiderblad)

Før ferien kom det fram i en undersøkelse fra Statens vegvesen at 74 prosent av oss planla å bruke bil eller motorsykkel som turframkomstmiddel i ferien. For fem år siden var tallet 28 prosent. Svarene i undersøkelsen viser også at halvparten normalt ikke pleier å dra på bilferie. Sommerveiene er altså ikke bare preget av et uvanlig høyt antall norske bilister, men samtidig av folk som ikke er vant til å kjøre lange turer med bil.

Ser bilistenes uvaner

Frode Risbakken, tillitsvalgt sjåfør i Utne transport as i Sarpsborg, kjører 120.000 kilometer på norske veier hvert år. Fra arbeidsplassen i den 50-tonn tunge og 19,74 meter lange doningen sitter han høyt over personbilene, og han har sett det aller meste av uvaner en bilist kan ha.

Og det er særlig én ting Risbakken legger merke til:

– Mobilen. Det verste er mobilen. Det er så mange som sitter og fikler med den mens de kjører at du vil ikke tro det. Det er fem av ti bilister.

Han forteller at han stadig vekk ser folk som bulker i hverandre fordi oppmerksomheten er et helt annet sted enn på veien.

– Det verste jeg har sett, er en kar i en Tesla som spiste sushi, satt på mobilen og hadde film på skjermen mens han kjørte.

Senk skuldrene og ta det med ro i trafikken

– De vanligste og farligste uvanene til norske sjåfører er at de driver med andre ting enn å følge med på veien mens de kjører, og at de bryter fartsgrensene. Uoppmerksomhet er en viktig årsak til ulykker. Vi vet at manglende informasjonsinnhenting er medvirkende årsak til cirka 30 prosent av dødsulykkene hvert år, sier Ingrid Trømborg, kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk.

En gjenganger når Frode Risbakken snakker med kollegene, er at alle sier at svarte Audier og BMW-er er de verste, særlig de som er Oslo-registrerte.

– Hadde en tur opp Hallingdal for ikke så lenge siden, da så jeg tre nestenulykker med slike biler. Folk som kjørte hissig med unger i baksetet. Det er ikke bra. Folk er så stressa. Senk skuldrene, ta det med ro. Ikke minst når man er på ferietur.

Stygge forbikjøringer

Vogntoget Risbakken kjører er stort, og han sier at de som er mest utsatt på landeveien, er sykler og mopeder. Med et 50 tonns vogntog tar det fort 15 til 20 sekunder å kjøre forbi dem.

– Så som oftest ligger jeg bare bak dem til de svinger av veien. Hvis jeg kjører forbi, blir det også et voldsomt dragsug som kan være farlig for sykler og mopeder. Problemet er at bilene bak meg blir så stressa, de skal absolutt forbi, noe som fort skaper stygge forbikjøringer. Av og til setter jeg på varselblinken for å signalisere til bilene bak at det er en grunn til å det går så treigt.

Avstand

Hvis det er oversiktlig og nok plass, slik at det er mulig å kjøre forbi et vogntog, kommer Risbakken med en oppfordring:

– Ikke hiv deg inn rett foran, og ikke brems ned rett foran oss. Vi har tunge biler som ikke er så lette å stoppe. Jeg er opptatt av å holde avstand til bilen foran, for sikkerhets skyld, men problemet er at avstanden gjerne blir tettet igjen av en bil som kjører forbi.

Trømborg i Trygg Trafikk sier at irritasjon bak rattet både er distraherende og unødvendig bruk av energi.

– Øv deg derfor på å legge vekk irritasjonen, og fokuser heller på egen kjøring. Det er også smart å fordele ansvaret mellom voksne i bilen. En er sjåfør, den andre styrer musikken, søker opp rasteplasser og tar rollen som fredsmekler mellom barna. Det er viktig å ta seg god tid, og beregn gjerne ekstra tid i år fordi vi er mange på veiene. Alle har rett til å være der, og alle har plikt til å ta hensyn til hverandre. Gjør selve turen til en del av ferien, og gjør den så hyggelig du kan i stedet for å hisse deg opp.

Vis hensyn

Trømborg opplever sommertrafikken i år som ekstra utfordrende, med en miks av 50-tonns trailere, motorsykler, campingbiler og vanlige biler, ofte på ganske smale og svingete veier.

– Igjen handler det om å vise hensyn, bruke god tid, slippe andre fram, ikke ta unødvendige sjanser, puste med magen og være konsentrert. Skal du kjøre bobil eller campingbil, bør du trolig ikke velge de smaleste veiene, sier Trømborg.

Eller som yrkessjåfør Risbakken sier det:

– Det er bedre å komme fram ti minutter for seint, enn ikke å komme fram i det hele tatt.