Gå til sidens hovedinnhold

Det viktigste festivalgrepet på mange år

Artikkelen er over 1 år gammel

Da Stavernfestivalen flyttet fra Skråvika til golfbanen, var det det største strategiske grepet i festivalens historie. Nå kommer et viktig lokalt grep..

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stavernfestivalen vokste ut av Skråvika. For å gjøre festivalen bedre for deltakerne og artistene, valgte de å flytte til et større område for å kunne vokse.

Med det forsvant det noen lokale fans som mente festivalen mistet litt av sjarmen.

Så endret festivalen retning i valg av artister. Fra det trygge og sikre, det som også fenget de trofaste og litt eldre festivalgjengerne, til et mer og mer ungdommelig tilsnitt.

Med det forsvant enda flere av de lokale, trofaste besøkende. Gruppa med hjemmesittende larvikinger vokste – men det gjorde også festivalen.

Et langt yngre publikum har strømmet til festivalen de siste årene, og lovpriser stemningen, fasilitetene, tilbudet og artistutvalget.

Problemet har vært at kløften mellom den nære og lokale Stavernfestivalen og innbyggerne har blitt større og større, og det har vært en litt farlig trend.

Mens tusenvis har kost seg, har festivalen for en del av dem som bor her i byen og kommunen, som ikke lenger hadde glede av å besøke den, blitt en plage. Uendelige køer, festing, fyll, naboproblemer og støy har blitt hovedfokuset for mange. Det kan på sikt velte festivalen, hvis misnøyen blir stor nok.

Med andre ord: Stavernfestivalen har hatt en høy goodwill nasjonalt, men endringene de siste årene er i ferd med å bli en voksende badwill lokalt, i hvert fall blant mange voksne innbyggere.

Lørdag kom nyheten som alle lokale bør glede seg over, og som kanskje er det første skrittet i å gjenerobre godviljen.

LES OGSÅ: Stavernfestivalen lyser ut 700 sommerjobber: – Jeg trodde knapt hva jeg hørte!

Norske musikkfestivaler har i alle år engasjert tusenvis av frivillige for å få gjennomført arrangementene sine. Noen har dristet seg til å kalle det festivalene har drevet med som litt utnyttelse, men mange har sett gleden i å oppleve festivalen gratis på nært hold, mot å jobbe dugnad.

For en festival som omsatte for 63 millioner kroner i 2018, og økte dette i 2019, kunne det helt sikkert vært fristende å fortsette med «rimelige» frivillige, men nå ønsker festivalen å ta et større ansvar for å sikre gode arbeidsforhold og sikkerhet, og at ungdom i sommerjobb får lønn. Signalene er at sommerjobbene vil ha en varighet på flere uker, ikke bare de tre dagene selve festivalen pågår.

På den måten begynner de å gi tilbake til lokalsamfunnet på en helt ny måte, som i festivalbransjen i Norge altså er noe helt nytt.

Hvis ungdom i Larvik griper muligheten og sikrer seg mange av de 700 sommerjobbene som nå lyses ut, blir Stavernfestivalen plutselig en viktig samfunnsaktør som virkelig gir noe tilbake til kommunen vår, ved siden av mange besøkende som selvfølgelig legger igjen litt penger hos det lokale næringslivet.

Da blir det i hvert fall vanskeligere for den voksne generasjonen, som selv kanskje har barn eller barnebarn som får sommerjobb, å ensidig fokusere på alle negative konsekvenser.

Et viktigere lokalt grep kunne neppe Roger Albin, Ole Christian Mørk og resten av staben i festivalen ha gjort for å bli hele Larviks festival igjen, og ikke bare alle tilreisendes festival.

Kommentarer til denne saken