Viljen er sterk til å gjøre mer for dem som sliter med rusproblemer, både blant politikere og i frivillig sektor. Trolig også blant folk flest. Mye blir gjort, mer kan gjøres. Men i regjeringens forslag til rusreform er det vanskelig å få øye på nye konstruktive tiltak.

Det vi derimot ser, er at vi som samfunn blir bedt om å betale en høy pris. De fleste – unge som eldre – er imot narkotika. Vi bruker det ikke. Forslagene i rus-proposisjonen retter seg ikke mot særlig sårbare grupper. De gjelder oss alle; en rett til upåtalt å bære alle typer narkotiske stoffer, uansett alder, uavhengig av hvordan vi har det i livet. Vi mer enn frykter at dette er å kaste barnet ut med badevannet. Vi har ingen barn å miste.

Ingenting er viktigere enn å forebygge. Hvor er forebyggingen når bruk av narkotiske stoffer normaliseres? Med på kjøpet følger at man også skal mene at farene og skadene forbundet med narkotiske stoffer ikke er så alvorlige. Slik er det ikke.

Vi frykter at denne såkalte rusreformen mer enn senker terskelen for bruk. Den bryter med et overordnet mål; at færrest skal få rusproblemer. Et viktig virkemiddel for å oppnå dét, er at færrest mulig bruker rusmidler.

Rusproblemene er alvorlige, men vi er ikke der at vi skal forlede oss til å mene at kampen mot narkotika er tapt. Alle utfordringer til tross; Norge ligger bedre an enn de fleste vi sammenlikner oss med, både med forebygging og hjelpetilbud. Heldigvis ser vi at mange tar kraftig til motmæle mot rusreformen; foreldre, ordførere, helsesykepleierne, politi, personer med en lang ruskarriere. Vi slutter oss til.

Vi trenger en diskusjon om norsk ruspolitikk. Men med forslaget fra regjeringen om avkriminalisering, tillatte brukerdoser og overføring av tunge rusavhengige til helsesektoren følger ingen nye tiltak, verken forebyggende eller på annen måte. Det som er nytt, er det som legger til rette for en mer allmenn aksept av narkotika. Det går vi imot.

Rusavhengige i Norge har pasientrettigheter, de har rett på en individuell plan og oppfølging av en ansvarsgruppe, pakkeforløp i behandlingstida og rett til brukermedvirkning. Det er rett og slett en myte at tunge narkomane idømmes lange fengselsdommer. Det er også en myte at det ikke gis tilbud til ungdom som ruser seg, men tiltak kan forsterkes.

Reformen tilbyr ingen nye helsetilbud for rusavhengige, heller ikke friske penger til nye innsatser, ingen nye menneskelige ressurser som skal gi helsehjelp. I reformutvalgets mandat sto å lese at det skal utrede hvordan en «rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger». Dette har utvalget lojalt fulgt opp. Resultatet ser vi…

Overdoser er et problem, men er dette løsningen? Selv reformutvalget avsto fra å hevde at deres forslag løser overdoseproblemet. Hvor er forslagene som kan gjøre noe med problemet? Ikke i denne proposisjonen.

I IOGT har vi arbeidet med forebygging, informasjon og hjelpetiltak gjennom generasjoner. Det er et meningsfylt arbeid. Vi ser at innsatsen kan bli bedre på alle fronter. Derfor inviterer vi politikere og andre til å være med og drøfte innholdet i ruspolitikken. Derfor sier vi også ifra at man skal vokte seg for tiltak som en i ettertid vil erkjenne at var forhastede feiltrinn – og i verste fall ikke lar seg reversere.

Les også

Venstres rusreform redder liv

Les også

Vi helsesykepleiere settes sjakk matt av rusreformen

Les også

Rusavhengige skal få hjelp, ikke straff

Les også

Kork flaska – en pandemi pågår!

Les også

«Er det virkelig ønskelig at ferie og skjærgårdsliv skal kombineres med kort avstand til vin og brennevin?»