(Nettavisen): Rune Nikolaisen, som står bak Gjerrigknark.com, benytter seg ofte av datohylla i dagligvarebutikkene. Han har stålkontroll på hvordan man kan spare mest mulig penger på mat, noe Nettavisen fikk erfare da vi møtte ham i Arendal i mai.
– Kjedene er for dårlige til å gi gode prosenter, sier han til Nettavisen.
Se «Gjerrigknarkens» sparetips i dagligvarebutikken i videoen under:
Ønsker større rabatt
Kiwi og Extra gir høyest rabatt, henholdsvis 50 og 40 prosent, men blant de andre kjedene varierer det mer.
– Det varierer mer hos Rema, Meny og Mega, sier Nikolaisen.
Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, sier at Coop Mega har 40 prosent nedprising som fast element i sitt konsept, og 10 kroner per kilo på frukt og grønt.
– Det må det være lokale tilpasninger som er gjort om han har registrert variasjoner hos kjeden, sier han.
Nettavisen har sett at Rema har priset ned for eksempel grillribbe med 30 prosent, med utløpsdato samme dag som vi var i butikken. Meny solgte derimot for eksempel brie med 20 prosent rabatt dagen før utløpsdato, og First Price servelat og krydrede lammekoteletter med 30 prosent rabatt samme dag som utløpsdatoen.
– Det blir for stusslig og puslete med 20 prosent. Jeg synes det bør være 40 til 50 prosent, sier Nikolaisen.
Selv om han vet at man sparer en del på kjøttvarer om du kjøper mye og det er 20 til 30 prosent, mener han det er for lite.
Han reagerer også på at kjedene ikke gir høyere rabatt desto nærmere det er utløpsdato.
– Jeg har sett at noen har 60 til 70 prosent rabatt innimellom, men da er det varer som har utløpsdato samme dag, sier han.
Nikolaisen mener nedprising av datovarer er bra, men det er et paradoks:
– Om en butikk stadig har mange varer som er nedpriset på grunn av datoen, betyr det er det er gjort en feil som gjør at de får flere varer enn de trenger. Da legges det jo opp til at det blir matsvinn, sier han, og påpeker:
– Vi vil ikke ha masse nedprisede datovarer, for da går mye rett i søpla.
LES OGSÅ: Én øl har restaurantene til felles – men prisen er langt ifra lik
– Vil kaste minst mulig mat
Celine Anette Sjøberg, kommunikasjonsrådgiver i Rema 1000, sier at de skal selge varer av høy kvalitet til laveste pris hele året, men solgt på en ansvarlig måte.
– Målet vårt er å kaste minst mulig varer, og vi har hatt en betydelig nedgang i matsvinn siden 2015, med en reduksjon på cirka 34 prosent. Én av hovedforklaringene er økt bruk av nedprising, sier hun til Nettavisen.
Nettavisen har spurt hvorfor enkelte varer, for eksempel kjøtt, prises ned med kun 30 prosent. Sjøberg sier at hovedregelen er at Remas kjøpmenn skal sette ned varene med 50 prosent, når de har overskudd i butikk og ikke får solgt alle varene før utløpsdatoen. Det kan imidlertid variere.
– Hvor mye man priser ned, vil avhenge av hvor mange varer som nærmer seg dato og hvor lenge det er til varene går ut på dato. Det må også være enkelt for kunden å forstå hvor mye varen er nedpriset, sier hun.
Sjøberg forteller at de samarbeider med Matsentralen for å få hjelp med større varepartier som de ikke får solgt.
– Vi søker alltid å unngå matsvinn, påpeker hun.
Gir alltid 50 prosent
Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi, sier at de startet med nedprisingsdisker i alle butikker i 2016, og gir halv pris på alle varene som havner der.
– Vi har fast 50 prosent på alle varer i alle butikker som ligger der, og hovedregelen er at ferskvarer prises ned dagen før utløpsdato og fisk blir priset ned samme dag, sier hun til Nettavisen.
Hun forklarer at det skyldes at det er kortere holdbarhetsdato på fiskeprodukter enn kjøttvarer når de kommer inn til butikkene. Tørrvarer blir gjerne priset ned tidligere enn kjøtt- og fiskevarer, men det styres av den enkelte butikksjef.
– Når vi har 50 prosent på varer med kort holdbarhet, kan det kanskje gi folk mulighet til å kjøpe varer de ellers ikke ville kjøpt, sier hun.
Arvin sier at de i 2021 hadde en nedgang på 46 prosent i matsvinn sammenlignet med 2015. Målet var først 50 prosent reduksjon av matsvinn innen 2025, men nå er målet 60 prosent.
– Noen har klaget på at det er for få varer i disken, men det er et godt tegn. Det betyr at vi har klart å selge varene vi har lagt i disken, sier hun.
– Det er størst sjanse for å finne varer i disken om du kommer sent på kvelden eller tidlig på morgenen, sier hun.
Rundt 30 Kiwi-butikker har litt færre nedprisede varer enn andre, fordi de prioriterer å gi overskuddsmat til Kirkens Bymisjon, som går til deres serveringssteder. Denne avtalen har Kiwi hatt siden 2004.
Fast rabatt i alle Extra-butikker
Også Extra kjører fast rabatt på alle varer som nedprisas på grunn av dato.
– Vi har 40 prosent på datovarer, og de prises ned én til to dager før utløpsdatoen, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge til Nettavisen.
– Hvorfor blir ikke rabatten høyere desto nærmere utløpsdato man kommer?
– Vi ser at dagens løsning bidrar til mindre matsvinn. Ordningen fungerer veldig godt, og ved at vi priser ned 40 prosent én til to dager før utløpsdato, har flere kunder mulighet til å gjøre en god handel og vi får ned svinnet, sier han.
Kristiansen påpeker at det er bra om det er færrest mulig datovarer i butikkene, fordi det betyr at butikkene har beregnet riktig mengde varer.
– Mange varer i datohylla betyr ikke nødvendigvis at butikken har dårlige prognoser, men salget kan også påvirkes av mange andre faktorer. Hvis man for eksempel har bestilt inn mange grillprodukter og det blir regnvær, påvirker det salget, sier Kristiansen.
– Hva skjer med varer som er nedpriset, men ikke har blitt solgt innen utløpsdatoen?
– Varer som ikke blir solgt før datoen har gått ut, går til gjenvinning. Vi får ikke lov til å gi dem bort, sier han.
Kristiansen trekker imidlertid fram at de samarbeider med Matsentralen Norge, og de lokale matsentralene får overskuddsmat fra Coops lagre.
– Dette er varer som har igjen flere dager før utløpsdato, men som ikke er hensiktsmessig å sende ut til butikk. Matsentralen distribuerer mat til veldedige organisasjoner, som får varer som de har god tid til å dele ut. Flere Coop-butikker har lokalt samarbeid med frivillige organisasjoner som deler ut mat til trengende, sier han.
Ned til 20 prosent avslag
Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny, sier at det er kjøpmennene i butikkene som avgjør hvor mange prosent varer skal settes ned med.
– Vurderingen gjøres ut fra hva slags type produkt det er, hvor attraktivt det er og hvor mye det er igjen av varen. Målet er å få solgt ut alt slik at vi unngår at spiselig mat ender i avfallet, sier hun.
I dag kjører Meny minst 20 prosent og maks 50 prosent avslag på varer som nærmer seg utløpsdato. Det varierer noe fra produkt til produkt når varene prises ned, men stort sett gjøres det dagen før eller på morgenen samme dag som utløpsdatoen.
Selv om både Meny og Kiwi er eid av Norgesgruppen, er det ikke like stor rabatt på datovarer. Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, sier til Nettavisen at dette styres av kjedene selv, og bestemmes ikke sentralt.
– Endrer dere prosenten man får desto nærmere utløpsdato man kommer?
– Kjøpmennene våre gjør løpende vurderinger basert på erfaring, og vi oppfordrer dem til å endre prosenten løpende med mål om å unngå at spiselig mat ender i avfallet, sier Hynne.
– Vi har sett varer som var nedsatt med 20 prosent, for eksempel ost, dagen før varens utløpsdato. Hvorfor er det så lav prosent så kort tid før utløpsdatoen?
– Målet vårt er å få solgt ut all spiselig mat, og prosentvurderingen gjøres deretter. Dette er fullverdige varer som har en verdi, Erfaringsvis blir det meste solgt unna, og mange opplever at 20–30 prosent avslag på disse produktene er en god deal, sier hun, og viser til at man kan finne lokalmat, ost, kjøttdeig, kylling og fersk fisk i nedprisingshylla.
Datovarer som ikke selges ut, skal etter planen legges i Too Good To Go-posene som kunder kan bestille og hente like før stengetid.