– Jeg har ikke tall på hvor mange dødsulykker vi rykket ut til på gamle E18.
Brannkonstabel Vidar Mathisen er tilbake på en veistrekning han fram til 2003 husker mest for meningsløse bilulykker, menneskelige lidelser og smerte.
Den 35 kilometer lange strekningen mellom Bergsenga sør for Drammen og Holmestrand ble kjent som «Dødsveien». Brannmennene var ofte de første fra nødetatene som kom fram til tragediene.
– Det var helt forferdelig, sier Mathisen. – Jeg husker dem alle sammen, alle tragediene, med mennesker som satt fastklemte, mennesker som døde.

Ingen dødsulykker

I dag heter veistrekningen nord for Holmestrand fylkesvei 313. Siden nye E18 åpnet, har det ikke vært en eneste døds-ulykke der.
Målt i menneskelige tragedier finnes det ingen kalkulator som kan gi svar. Men det finnes et offentlig regnestykke som viser at byggingen av 35 kilometer firefelts motorvei fra Sande til Kopstad langt på vei har vært lønnsomt.
Veivesenets egne tall viser følgende ulykkesstatistikk for strekningen Bergsenga i Buskerud til Kopstad:
I prosent av antall ulykker er reduksjonen på 29 prosent, men det er 86 prosent færre drepte og hardt skadde.

Sparte milliardbeløp

Transportøkonomisk institutt (TØI) har regnet på hva et dødsfall i trafikken koster, og tilsvarende for hardt og lettere skadet. En død i trafikken koster 30,22 millioner kroner. En hardt skadet koster 10,6 millioner kroner, og en lettere skadet gir en samfunnskostnad på 640.000 kroner.
Det betyr at reduksjonen i antall drepte og skadde på E18 i nordfylket har spart samfunnet for til sammen 1,51 milliarder kroner regnet i 2014-kroner.
Det kostet tre milliarder kroner å bygge strekningen.
Regnestykket gjelder for åtte år. Nå er det gått elleve år siden åpningen. Innsparingen er dermed tilsvarende større, anslagsvis 2,1 milliarder 2014-kroner.

Slipper kollisjoner

– Møtefri vei.
Direktør Tore Kaurin i Statens vegvesen har et yrkesliv i etaten bak seg. Han har vært på utallige befaringer etter dødsulykker. Det er han som bruker uttrykket møtefri vei. Han henter fram en statistikk over ulykkene på strekningen fra Gulli i Tønsberg til Langåker i Larvik. På begynnelsen av 2000-tallet ble det plantet tunge betongskiller.
– Da skjedde det samme som i nordfylket. Antall ulykker med drepte og hardt skadde sank med nøyaktig 86 prosent, sier Kaurin, som ikke er i tvil om hva han anbefaler sine kollegaer og politikere over hele landet, når trafikktallene tilsier det: Midtskiller eller firefelts vei.
– Det redder liv.