Sør- og Østlandet har over flere år fått svært lite nedbør, både som regn og snø. Grunnvannsnivået og tilsiget til vassdragene er lavt og synkende. Det er liten vannføring i Lågen, som var uten vårflom i fjor. Det blir ingen vårflom i år heller. Også i nedslagsfeltet for Farris er det små snømengder og lav grunnvannstand. Dyrkingsjorden og hagene er tørre.

Media er opptatt av påskeværet og påskesnøen i høyfjellet, mens samfunnet er på vei inn i en vann- og kraftkrise. Kraftmagasinene i høyfjellet er små og veien mot reduksjon i kraftproduksjonen er kort. Kraftprisen vil etablere seg på et høyt nivå. Kraftstasjonen i Hammerdalen stanses for å sikre drikkevann for Larviks befolkning, og hagevanningen stanses før den får begynt. Ytterligere billeangrep på granskogen er forutsigbart. Sør-Norge blir snart avhengig av langvarig og stor import av elektrisk kraft fra Kontinentet, men import av kraft kan ikke dekke hele behovet. Det kan bli nødvendig med restriksjoner på bruken av elektrisk kraft. Toveiskabler og vindmøller til havs og på land vil lettere bli tillatt, men tillatelser virker ikke på kort sikt.

To ganger har Larvik kommune valgte å stå utenfor et større Vestfold-fellesskap for vannforsyning. Man satset alt på Farris som eneste vannkilde. Eikern ble valgt vekk, å øke fra ett til to inntak i Farris var nok for Larvik. Ved dobbel pumping fra Farris til bassenget på Fagerliåsen skal forsyningen sikres. Det tas som selvfølge at det er vann nok i Farris, tilstrekkelig strømforsyning og god nok vannkvalitet.

Kommunestyret utnytter stadig sin demokratiske rett til å gjøre både kloke og ukloke vedtak. Vi får håpe at det også evner å omgjøre sine vedtak.