– Når livet pulserer og hverdagen koker, da er det ikke noe sted hvor jeg får puste så godt som på fisketur. Det er utrolig beroligende. Noen finner ro ved å strikke eller lese. Jeg gjør ingen av delene. Jeg fisker.
For få minutter siden parkerte Marte Nauf Solli (36) bilen på ei lita lomme ved grusveien. Vi kjørte oppover den svingete og bratte fylkesvei 32 gjennom skogkledde Lardal-lier. Marte vet om et vann, – faktisk vet hun om mange vann –, men dette mener hun passer godt til et intervju med lokalavisa.
– Men jeg vil ikke si hva det heter. Man gir jo ikke bort fiskeplassene sine heller, vet du, sier hun og ler stort.
Fisefin er nedtur
Hun bærer den blå ryggsekken bort til ei brygge. Ut kommer kaffe, brus, mark og fiskestenger. Hun er opptatt av at fisking ikke skal være avansert. Det er naturopplevelsen som er viktig.
– Fisking kan du gjøre hvor som helst og når som helst. Sånn omtrent. Utstyret kan være fra det veldig fancy til skikkelig billig og enkelt. Du trenger ikke mer enn ei stang, snøre, krok, dubb og mark. Vil du ikke grave etter mark, kan du kjøpe på Villmark i Larvik eller på bensinstasjonen i Siljan.
Hun fnyser av dem som ikke orker å sette en meitemark på kroken eller knekke en fiskenakke.
– Hadde folk visst hvor moro det er å fiske, og ikke vært så fisefine at de ikke hæler å sette på en mark ... Jeg får fnatt av folk som ikke vil bli møkkete på hendene. Vi kan oppleve så mye fint i naturen, bare ved å gidde å bli møkkete på hendene.
Aldri et sted uten stang
Marte drar aldri noe sted uten at fiskeutstyret ligger i bagasjerommet. Har hun tid og finner et sted, så tar hun stanga fram og setter seg ned. Tre til fire kvelder hver uke, fra vår til høst, drar hun av gårde. Ofte er dattera Victoria (6) med.
– Jeg har fisket bestandig. Og for meg og Victoria er dette blitt ei jentegreie som vi gjør sammen. Hun var ikke mer enn tre uker gammel da vi dro på vår første fisketur. Så har det fortsatt, sier Marte.
For et par år siden begynte hun å legge bilder av fisking og natur på Instagram. Først under hele navnet sitt. I fjor fikk hun tips om at hun ville nå flere hvis hun føyde på et engelsk navn. Dermed døpte hun seg selv sollijenta_fishinggirl, og interessen føyk i været. Nå har hun 2.600 følgere som ukentlig oppdateres på hva mor og datter har drevet med ute.
LES OGSÅ: Høyt & Lavt åpnet sesongen med nytt tilbud til de yngste
På jakt etter hjertet
Et par tryteteiner er hentet opp av vannet, og fire fisker spreller i ei bøtte, før Marte raskt knekker nakken på dem. Victoria fikk sin egen kniv da hun var tre år gammel. Hun setter seg til rette ved et værbitt bord, og begynner å skjære av hodene.
– Jeg liker ikke tryter, de stikker. Men ørret liker jeg veldig godt, sier hun konsentrert.
Seksåringen drar ut innvoller, hun er på jakt etter hjertet. Og plastikk i fiskens mage.
– Når man har med unger på tur, er det viktig å gjøre det så moro som mulig, sier mamma Marte.
– Her, for eksempel, har vi hjertet. Det kan slå lenge etter at det er ute av kroppen. Det er veldig fascinerende. Det har flere kammeret, ikke ulikt vårt eget, uten at jeg har så veldig mye greie på akkurat dét.
Det bitte lille trytehjertet ligger på bordet og trekker seg rytmisk sammen.
Magi i skauen
Marte forteller at det er sånne opplevelser, som å studere et fiskehjerte, se på fugler og rumpetroll, eller bare å sitte og ikke gjøre noe annet enn å følge med på stanga, som er så beroligende. Og så snakker de sammen.
– Vi har det utrolig koselig på tur, Victoria og jeg. Vi prater om mange ting. Livet, døden, miljøet og at vi fisker på en human måte. En gang la vi ei død tryte i maurtua for å se hvor lang tid det tok før maurene spiste den opp. Det tok tre uker. Jeg håper fisketur trumfer interessen for nettbrett og TV-spill i lang tid enda. Så langt har det i hvert fall gjort det. Det er ute i det fri det skjer magi, sier Marte Nauf Solli og smiler.