Du valgte dem inn – de meldte seg ut

KOMMUNESTYRET: Kommunestyret forandrer seg etter at velgerne har sagt sitt, men det hender også at politikere enten bytter parti eller bli nøytrale representanter. Dette bildet er tatt i august 2019.

KOMMUNESTYRET: Kommunestyret forandrer seg etter at velgerne har sagt sitt, men det hender også at politikere enten bytter parti eller bli nøytrale representanter. Dette bildet er tatt i august 2019.

Av
DEL

MeningerHanne Marte Kleven Bjordammen ble valgt inn i kommunestyret i Larvik i høst som en del av gruppa til partiet Rødt. I februar meldte hun seg ut av partiet og fristilte seg som representant i kommunestyret. I juni ble det klart at hun går over til BedreLarvik. Partiet gikk dermed fra fire til fem representanter i kommunestyret da Bjordammen skiftet parti.

I forrige uke ble det klart at Ingrid Strümke melder seg ut av Venstre. Også hun går inn i BedreLarvik. Strümke sitter ikke i kommunestyret, men representerer Venstre i hovedutvalget for eiendom og teknisk drift i kommunen.

Det er ikke første gang politikere melder seg ut eller bytter parti i Larvik og det blir sikkert ikke siste gang heller. Bruce Atle Karlsen byttet fra Ap til SV, Egil Lærum gikk ut av Frp, Olav Steen byttet fra MDG til Rødt, mens Hallstein Bast skiftet fra Venstre til MDG. I 2009 gikk Gina M. Johnsen fra Høyre til Frp og Johan Olaf Melø fra Høyre til Uavhengig. I 2016 gikk Bente Seierstad fra Ap til uavhengig, men returnerte til partiet en stund senere. Med andre ord, også her i Larvik er det noen som har byttet parti, med ulik begrunnelse for det.

I over halvparten av kommunene i Norge har en eller flere folkevalgte meldt seg ut av det partiet de ble valgt inn for i løpet av den siste perioden, viser en oversikt som NRK laget i juni 2019. Det utgjorde den gangen 4,3 prosent av landets kommunestyre­representanter. Kartleggingen dekket perioden fra valget 2015 og ut mai 2019. Siden vi har personvalg i Norge fortsetter de utmeldte representantene å møte i landets kommunestyrer, selv etter at de har skiftet parti eller møter som uavhengige. NRKs tall viser at det i siste periode var Venstre, Fremskrittspartiet og MDG som hadde flest avhoppere.

Tallet er overraskende høyt og det er lett å tenke at en politiker bryter kontrakten vedkommende har med velgerne, når han eller hun bytter parti etter å ha blitt valgt inn. Du velger inn en representant fordi politikeren kommer fra et parti med saker du identifiserer deg med. Vi forventer at den personen vi stemmer på også står fast på sakene i partiprogrammet, men hvordan vet vi om vedkommende gjør det når han eller hun har meldt seg ut?

Kartleggingen til NRK viser blant annet at politikere som har meldt seg ut, har vært tunga på vektskålen i store saker som kommunesammenslåing og ordførervalg. En utmeldt politiker kan skifte den politiske maktbalansen i saker der en avstemning er svært tett, et utmeldt kommunestyremedlem representerer for eksempel ikke lenger partiet sitt, men når vedkommende melder forfall, blir vara kalt inn fra partiet den utmeldte opprinnelig representerte. Politiske saker kan dermed bli avgjort ved tilfeldigheter. Statsviter Hilmar Rommetvedt sier i NRK-saken at «det ryddigste er hvis avhopperne opptrer som uavhengige og fortsetter å stå på programmet til partiet de meldte seg ut ifra, bortsett fra i saken som gjorde at de meldte seg ut. Det er mer problematisk hvis de går over til et annet parti».

Det mest overraskende for meg, er hvor mange politikere det dreier seg om. Jeg er også overrasket over begrunnelsen flere gir for å bryte kontrakten med velgerne. Noen har sterke prinsipper om bompenger eller kommunesammenslåing og melder seg ut fordi de mener at partiet bryter programmet. Det kan være enkeltsaker som gjør at man ikke lenger kan være medlem i partiet. Her i Larvik er det derimot ikke helt lett å forstå hvorfor Bjordammen eller Strümke skifter parti. Strümke sier i et intervju med ØP at «det gir meg mer spillerom.» Bjordammen sier i en annen sak at «BedreLarvik har takhøyde for meg og politikken min.» Byttet blir ikke begrunnet med stor uenighet med partiet de forlot, sterke motforestillinger mot et standpunkt partiet har tatt, eller en uenighet med flertallet.

En ting mener jeg likevel mange av avhopperne skal ha ros for. Noen ganger er valget begrunnet med deres personlige ansvar og overbevisning, i noen tilfeller er det faktisk avhopperne som sier ifra når et parti bryter med partiprogrammet sitt. Jeg ser også eksempler på politikere som mener de oppfyller løftene de har gitt til velgerne, når partiet ikke lenger gjør det. Et eksempel er Kurt Johnny Hæggernes som stemte mot sitt eget parti da de skulle behandle budsjettet for Askøy og fikk fjernet eiendomsskatt i kommunen. Han mente at Arbeiderpartiet sa noe annet i valgkampen og valgte derfor den veien han mente ville oppfylle kontrakten han hadde inngått med velgerne.

Jeg har stor respekt for alle politikere som stiller til valg på vegne av deg og meg. De bruker tiden sin, får kjeft og må ta vanskelige avgjørelser til det beste for fellesskapet. Vi bør alle være takknemlig for at noen vil stille til valg. Jeg er imidlertid mer usikker på om skiftene vi har sett i Larvik den siste tiden, er like godt begrunnet som noen av skiftene vi har sett andre steder i landet. Det er selvfølgelig en fjær i hatten til BedreLarvik, som uten tvil får to dyktige politikere i rekkene sine, men fortjener ikke velgerne en litt bedre begrunnelse enn dette?

Aps generalsekretær, Kjersti Stenseng, sa det på denne måten: «Når man stiller til valg for et parti og et partiprogram, er det en forpliktelse overfor velgerne.»

Jeg tenker at den forpliktelsen skal man ikke ta lett på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags