Egenomsorg er et ord jeg sjeldent hører bli nevnt i det daglige.

Vi lever i et samfunn der flere opplever det som utfordrende å møte hverdagens krav. Mange kjenner på press til å leve opp til egne eller andres forventninger, være på tilbudssiden, og tilpasse seg ulike situasjoner og mennesker. Det å stoppe opp og anerkjenne egne behov, samt finne tid til å lade batteriene har lett for å bli nedprioritert i den hektiske hverdagen. I tillegg preges nyhetsbildet av krig i Europa, strømkrise, prisvekst og flere merker at økonomien strammer seg til. Julen er også rett rundt hjørnet, en tid som kan bidra til at følelser kjennes sterkere på kroppen, både positive og negative. Mange gleder seg til julen, med alt av hyggelige tradisjoner og sammenkomster som hører med. Andre gruer seg til denne høytiden da den også kan forbindes med tristhet, ensomhet, savn, engstelse, eller vanskelige familierelasjoner. Egenomsorg er viktig å huske på til enhver tid, men kanskje ekstra viktig i utfordrende perioder i livet.

Hva betyr egentlig egenomsorg? Egenomsorg, også kjent som «selvpleie», innebærer en evne og vilje til å ta vare på seg selv. Det går ut på å lytte til kropp og sinn, samt ta et aktivt valg i å engasjere seg i aktiviteter som bidrar til overskudd, livsglede og generell god helse. Egenomsorg kan øke stresstoleranse, motstandsdyktighet og evne til å håndtere krevende situasjoner som oppstår i hverdagen. Egenomsorg er ikke det samme som egoisme eller selvopptatthet. Selvivaretakelse er nødvendig for å kunne ta vare på andre mennesker over tid, eksempelvis i rollen som partner, venn, leder, arbeidstaker, og ikke minst i omsorgsrollen som forelder.

Mangel på egenomsorg kan i motsatt fall føre til utbrenthet, destruktive levevaner, psykiske og fysiske plager, eller selvmedisinering. Som regel er det ikke de store tingene som fører til utbrenthet, men summen av mange mindre stressorer samtidig. Om energinivået er for lavt til å leve opp til egne ambisjoner, er det et tegn på at kravene må senkes; energityvene må identifiseres, for så å vurdere hva som må nedprioriteres.

Egenomsorg skal ikke gå på bekostning av andre, altså skade andre på noen måte. For eksempel skal ikke egenomsorg brukes som en unnskyldning for å neglisjere barna sine eller resultere i noe form for omsorgssvikt. Om det oppleves som vanskelig å kombinere selvivaretakelse og ivareta de menneskene som er avhengig av din omsorg, er det viktig å be om hjelp.

Det finnes forskjellige strategier for egenomsorg, og hvilke strategier som oppleves som mest effektive varierer fra person til person. En introvert vil for eksempel foretrekke alenetid fremfor aktiviteter som innebærer omfattende sosial interaksjon. Egenomsorg fokuserer på å dekke behov innenfor flere dimensjoner, hvor de mest kjente er; fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Fysisk egenomsorg vektlegger blant annet fysisk aktivitet, personlig hygiene, sunt og variert kosthold, tilstrekkelig hvile og søvn, samt helsesjekk ved behov. Psykisk egenomsorg går ut på å ha god kontakt med egne følelser og få utløp for dem på en forsvarlig og sunn måte. Å prioritere aktiviteter som tilfører glede, evne til å sette grenser (å kunne si «ja», men også «nei»), finne grunner til å le, og ta pause fra distraksjoner som mobil og e-post. Ikke minst dreier det seg om å ha god selvfølelse. Dette innebærer følelsen av å være like verdifull som alle andre, anerkjenne egne styrker og svakheter og kunne stå trygt i seg selv.

Sosial egenomsorg inkluderer blant annet å tilbringe tid med dem man er glad i og bryr seg om, opprettholde kontakt med venner, være åpen for å møte nye mennesker samt opplevelsen av å ha et nært og støttende nettverk – følelse av tilhørighet. Jeg mener også at å våge å be om hjelp og søke støtte i andre er en del av sosial egenomsorg. Vi går alle igjennom perioder i livet der vi opplever redusert evne til selvivaretakelse. For eksempel som forelder kan det være vanskelig å finne tid til hvile og egentid da barnas behov og rettigheter kommer først. Uansett hva slags situasjon man befinner seg skal man ikke være redd for å be partner, familie, venner kommunale tilbud eller hjelpeorganisasjoner om hjelp om du opplever at hverdagen blir for mye å håndtere på egen hånd.

Åndelig egenomsorg dreier seg om tro og mening med livet. Å tilbringe tid i naturen, leve i nuet, leve i tråd med egne verdier og moralske prinsipper, engasjere seg i veldedighetsarbeid eller andre hjertesaker, sette av tid for refleksjon, meditere eller be en bønn er eksempler som faller innenfor denne dimensjonen.

Som nevnt er det mange og varierte strategier for egenomsorg og det er ikke meningen at man skal ha lyst eller tid til å ha fokus på alle. Det er også flere eksempler på egenomsorg som overlapper. Er du medlem av en idrettsforening vil en fotballtrening kunne dekke fysisk aktivitet, sosialt samvær, være ute i frisk luft, samt opplevelse av mestring og tilhørighet. I tillegg er trening også en fin måte å få utløp for følelser.

Lag en oversikt over hvilke aktiviteter som har vist å være effektive for deg, eller noe nytt du har lyst til å prøve. Til slutt vil jeg minne om viktigheten av å sette realistiske krav til deg selv, fremfor å sammenligne deg med andre.