Kommunedirektøren peker på eiendomsskatt for å øke kommunens inntekter. Det er lettvint, det rammer noen som tåler det på kort sikt. Kommunedirektører lytter også til politiske overtoner.

Unnfallenhetens pris er enda mindre vekst i etablert næringsliv og enda færre virksomheter som finner Larvik attraktiv som etableringssted. Uten vekstbedrifter og med lite nyskaping vil få velge Larvik som arbeids- og bosted.

Kommunen avslører nok en gang manglende vilje til å ta et oppgjør med de holdninger som har brakt oss hit vi er kommet: «Kriser» løses på kort sikt og uten selvransakelse. Det seiles på første klasse, regningen overlates til ettertiden.

Har kommunen for mange ansatte? Har kommunen for mange deltidsansatte? Blir de ansatte betalt for spisetiden? Opprettes stillinger som kommunen kunne klart seg uten? Er økonomiske problemer «løst» ved å forlenge avdragstiden på lån? Eier kommunen mer eiendom enn den makter å vedlikeholde? Eier kommunen mer virksomhet enn den har behov for? Eier kommunen over ett tusen leiligheter, direkte og indirekte? Utnyttes kommunal eiendom dårlig? Leier kommunen for mange lokaler? Valgte kommunen å stå utenfor interkommunalt brannvesen? Valgte kommunen å stå utenfor interkommunalt vannverk? Kontrollerer kommunen innbyggere og næringsliv mer enn seg selv? Er kommunens organisasjon blitt for stor til at politikerne kan føre noen form for kontroll? Ligner situasjonen i dagens Larvik på situasjonen i gamle Larvik før kommunesammenslåingen i 1987?

Svares det JA på disse 15 spørsmålene, må det være mulig å løse utfordringene på lengre sikt.