– Jeg er veldig engasjert, og synes det er en veldig god sak. Både bestefar og tanta mi døde av kreft, så jeg har et nært forhold til kreft, sier Elise Rørvik Zachariassen.
Hun går siste året på Thor Heyerdahl vgs. og er årets aksjonsleder for Krafttak mot kreft.
Dør til dør i Larvik
I mars hvert år går mange tusen bøssebærere fra dør til dør og samler inn penger til forskning og god oppfølging av de som er berørt av kreft.
Siden 2006 har Krafttak mot kreft samlet inn over 430 millioner kroner til kreftsaken. I år går pengene til forskning på kreft med spredning.
Torsdag 16. mars etter skoletid skal russen i Larvik gjennomføre bøsseaksjon, og gå fra dør til dør i Larvik.
Elise sin jobb på selve aksjonsdagen blir å organisere bøssebærerne.
– Jeg har kontroll på hvordan ting skal gå. Nå er den viktigste jobben å få med flest mulig bøssebærere. Jeg er nesten litt for gira, reklamerer mye på sosiale medier og jobber på, sier hun.
18-åringen sier at engasjementet blant elevene har vært litt dårlig, men at aksjonskomiteen har en smart plan til hvordan de skal få med flest mulig bøssebærere.
Krafttak mot kreft
- Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon.
- En stor andel av bøssebærerne er russ, i tillegg til bygdekvinnelag, frivilligsentraler, andre lag og foreninger og bedrifter.
- De fleste bøssebærerne samler inn penger på Vipps, mens noen få kommer med tradisjonelle bøsser. Målet er å samle inn 40 millioner kroner til forskning på kreft med spredning.
- Kreftforeningen har gjennom sine medlemmer og givere gitt 2,5 milliarder kroner til norske kreftforskere over de siste 12 årene. I fjor delte de ut over 240 millioner kroner til livsviktig forskning. Kreftforeningen, Forskningsrådet og de regionale helseforetakene står for en tredjedel hver av pengene som brukes på kreftforskning i Norge.
- Kreftforeningen arbeider for at flere skal støtte kreftforskning, ikke bare myndighetene. Gjennom samarbeid med andre partnere, øker vi bidraget til kreftforskning ytterligere.
Tatovering og hårklipp
– Vi har utarbeidet en liste med ting vi skal gjøre, dersom vi når ulike summer. Det var et påfunn fra alle i styret, og vi håper at dette vil skape litt mer engasjement, sier hun.
Det meste som noen gang er samlet inn ved Thor Heyerdahl vgs. er 309.101 kroner. Dette var før pandemien. Årets komité har satt seg som mål å slå rekorden og samle inn 350.000 kroner.
– Vi går «all out» i år! Nå er vi endelig ute av korona og karantene, og kan være litt gærne, sier Elise, og avslører noen av punktene på lista.
■ Dersom de samler inn 50.000 kroner skal tre fra russestyret tatovere «Fuck cancer».
■ Dersom de samler inn 130.000 skal en jente fra russestyret klippe håret kort og donere det til kreftforeningen.
■ Dersom de setter ny rekord og får inn mer enn 350.000 kroner, så skal en russ barbere av seg alt håret på hodet til respekt for kreftsyke.
– Hvis vi får over 300.000 kroner skal vi åpne opp russebussene og la yngre elever komme inn og se. Det er tradisjonelt ikke lov, og aldri blitt gjort før, så vidt jeg vet, sier Elise, som håper russen klarer å få inn 350.000 kroner.
– Da gjør vi alt på lista, sier Elise, som er spent på opptellingen i slutten av uka.
Mer forskning
Distriktsleder for Kreftforeningen i Tønsberg, Trine Hveem, sier at midlene som samles inn betyr enormt mye.
– Vi er helt avhengig av at russen og det lokale samfunnet støtter opp under aksjonen, og vi er veldig takknemlige for den innsatsen som legges ned, sier Hveem.
Kreftforeningen alene finansierer en tredjedel av forskningen i Norge. Det betyr at midlene som samles inn gjør det mulig å dele ut store midler til kreftforskning hvert år.
– Kreft rammer alle, og vi vet at for å få flere til å overleve, så trenger vi mer forskning, sier hun.
I dag er det 100 mennesker hver dag i Norge som får en kreftdiagnose, og antallet er økende.
– Om ti år vil dette ha økt betraktelig til 140 om dagen. Derfor må vi gjøre en innsats for å få bedre behandlingsmetoder.
Her går de nye veier for å rekruttere: – Tror ingen har gjort noe lignende
Julia (38) er glad hun grep sjansen: – Først tenkte jeg, et fremmed menneske inn i huset?
Et smart grep gjør jobben meningsfull hver dag: – Kan ikke gi oss på dette
