Den rødgrønne regjeringen har nå sittet ved makten i drøyt halvannet år, og antall eksempler på vedtak innen skole- og utdanningspolitikk som vil reversere utviklingen, begynner dessverre å bli mange. Og det som er felles for disse vedtakene, er at de verken vil styrke elevenes læring, rekrutteringen av lærere eller deres status.

Allerede i januar i fjor vedtok regjeringen å fjerne kompetansekravene for lærere som ble utdannet før 2014, i de sentrale fagene engelsk, norsk, matematikk, tegnspråk og samisk. Disse kompetansekravene innebar at en lærer må ha 30 studiepoeng i disse fagene for å undervise i barneskolen og 60 studiepoeng for å undervise i ungdomsskolen innen 2025. Man hadde altså ti år på seg for å gjennomføre denne viktige videreutdanningen som ville komme elevene til gode. Ap stemte for dette i 2015, men kjøpte dessverre etter hvert retorikken om «avskilting» av lærere og har snudd.

Regjeringen har også bestemt at den vil avvikle den lenge etterlengtede lærerspesialistordningen som gradvis er blitt innført fra 2015, og som flere tusen lærere har fått muligheten til å delta i. Gjennom denne ordningen har lærere fått mulighet til en alternativ, faglig karrierevei i klasserommet. Hadde denne ordningen fått lov til å fortsette, ville den blant annet ha motvirket det faktum at én av tre nyutdannede lærere forlater skolen innen tre år. Før lærerspesialistordningen ble innført, gikk lærernes karrierevei utelukkende via administrasjon og ledelse, dersom man valgte å bli i skolen. Og nå blir det dessverre å «rykke tilbake til start».

Våren 2022 fjernet regjeringen «firerkravet» i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Dette kravet ble innført av Solberg-regjeringen i 2016 og innebar at man måtte ha karakteren 4 i enkel matematikk (1P og 2P), men at det holdt med karakteren 2 i litt vanskeligere matematikk (R og S). Dette kravet har vært omstridt, men det er et faktum at flere fullfører lærerstudiet og at færre stryker på matematikkeksamen i utdanningen etter at firerkravet ble innført. Det er heller ingen tvil om at det på generelt grunnlag har økt statusen til læreryrket. I år opplever de aller fleste utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning, en markant nedgang i søkertall, og det kan gå mot et historisk lavmål. Dette er alvorlig og har ingen enkel forklaring, men at regjeringens senkede ambisjoner for lærerutdanningen og fravær av skolepolitisk retning for å høyne skolens status, kvalitet og innhold, har utvilsomt hatt betydning.

Aps landsmøte i begynnelsen av mai lyttet til AUF og stemte for å avvikle den meget vellykkede fraværsgrensen i videregående skole som ble innført i 2016, og som Ap da stemte for i Stortinget. Hovedregelen med denne fraværsgrensen er at elever som har et ugyldig fravær som overstiger 10 %, ikke får standpunkt eller terminkarakter. Det ble en umiddelbar nedgang i fraværet på over 30 %, og evalueringen i 2020 viste at det gjennomsnittlige fraværet hadde sunket med 27 %, og at økt tilstedeværelse – ikke overraskende – hadde ført til bedre læring og karakterer. Og i 2021 fullførte 5000 flere elever videregående opplæring sammenlignet med 2015. Det er åpenbart at dersom man er mer til stede i undervisningen, så vil det øke sjansene for å fullføre og bestå videregående opplæring. Også lærerorganisasjonene er svært skeptiske til å endre fraværsgrensen i videregående skole. Og med det nye fraværsreglementet ble elevene bedre forberedt på den oppmøteplikten som venter dem i arbeidslivet.

Den rødgrønne regjeringen har også drevet et «korstog» mot friskolene, som fra 2022 igjen heter privatskoler, og hvor mulighetene til å opprette nye privatskoler er blitt betydelig strammet inn til tross for at under 5 % av elevene går der. Aps landsmøte vedtok til og med å styrke kommunenes mulighet til å si nei til opprettelse av nye privatskoler samt at det nå skal være opp til kommunepolitikerne å bestemme både privatskolenes elevtall og tilbud i større grad enn i dag. Dette betyr jo en ytterligere innstramming overfor privatskolene. Høyre ønsker en god offentlig skole, men et privat supplement er positivt og øker valgfriheten for både elever, foreldre og foresatte.