Gå til sidens hovedinnhold

«En dag til ettertanke»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi markerer Frigjøringsdagen og Veterandagen. Det er i dag 76 år siden Norge igjen ble et fritt og demokratisk land. Etter fem lange år med naziokkupasjon der vi hadde mista vår frihet og sjølstendighet, kunne vi igjen heise det norske flagget. I rødt, hvitt og blått. Ved de fleste minnesmerker over hele landet er det i dag markeringer. Også her i Larvik.

8. mai er en dag til ettertanke. Fem års okkupasjon, undertrykking og terrorvelde hadde krevd lidelser, død og store ofre for mange. Deler av landet lå i ruiner. 8. mai hedrer vi alle dem som sto opp for vår frihet. Vi minnes krigsseilerne, de som bidro i hjemmefronten og annet motstandsarbeid, grenseloser, soldater i alliert tjeneste, osv. Men også de som jobba i det stille. Kvinnene som sørga for at barna og familiene kunne fortsette å leve så normalt som mulig. Og alle dem som ga ei hjelpende hånd til folk som sleit mer enn dem sjøl.

Norge var ikke godt nok forberedt da krigen kom til Europa. Det må vi ta lærdom av. Det er viktig at vi har et eget troverdig forsvar og i tillegg har knytta allianser til våre allierte i NATO. Like viktig som militær styrke mener jeg det er å vedlikeholde og bygge opp den indre motstandskraft i menneskenes hjerter. Demokrati, toleranse og menneskeverd er ikke vunnet for alltid. «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», som Arnulf Øverland skrev.

Nærmere to hundre fra Larvik fikk ikke oppleve frigjøringsdagen 8. mai 1945. De fleste var sjøfolk. Krigsseilerne bidro kanskje med det viktigste norske bidraget til at naziregimet ble overvunnet. Over fire tusen norske sjøfolk mista livet på sjøen i løpet av krigsårene. Mange fra Larvik. Sjøfolka levde med nervene på høykant hele tida. Faren for fiendtlige bomber og torpederinger var en del av hverdagen. Uten mulighet til å komme i dekning. De gjorde likevel sin plikt. For mange krigsseilere kom likevel de største påkjenningene etter krigen. Etter fem år med konstant nervepress blir man merka for resten av livet. Først opp i vår tid har de fått den heder de fortjente. Dessverre alt for seint for mange.

Svært mange fra Vestfold var på vei hjem fra hvalfangst da nazistene okkuperte Norge i aprildagene 1940. De fleste ble omdirigert og sendt ut i utenriks fart og ble altså krigsseilere. Andre igjen meldte seg til tjeneste i Skottlandsbrigaden, også kalt «Hvalfangerbrigaden». Fra denne ble det rekruttert drøyt hundre spesialtrente soldater til kommando avdelingen «No. 5 Troop». Åtte av disse var fra Larvik kommunene, og deltok i de blodige invasjonene på Walcheren og Kapelche Veer i Nederland.

Deportasjonen av norske jøder er et mørkt og trist kapittel i norsk historie. 772 norske jøder ble arrestert av norsk politi og sendt til utryddelsesleirer. Bare 34 kom tilbake. Her i Larvik fikk familien Sachnowitz en dramatisk skjebne. Vi må heller ikke glemme at det var en stor mengde krigsfanger fra sovjetiske republikker her i distriktet. Drøyt femti av dem døde her. Noen ble skutt. Andre døde av underernæring og sykdom.

I 2010 bestemte Regjeringa at Frigjøringsdagen 8. mai også skal være en Veterandag. I dag hedrer vi også veteraner fra internasjonale operasjoner etter den andre verdenskrig. Vi hedrer alle som har påtatt seg risikofylte oppdrag hjemme og ute. Mange fra Larvik. For at vi andre skal få leve i fred og trygghet. Over hundre tusen nordmenn- og kvinner har tjenestegjort i langt innpå hundre internasjonale operasjoner i 40 ulike land i fire verdensdeler. Det begynte med Tysklandsbrigaden 1947–1953. Fortsatte med Koreakrigen, deretter i tur og orden: Egypt/Gaza og Suezkanalen 1956-1967, Kongo 1960-1964, UNIFL NORBATT i Sør-Libanon 1978-1998, Somalia og Sudan, tidligere Jugoslavia 1991-1999, Afghanistan fra 2001.

«For alt vi har. Og alt vi er». Det er slagordet til det norske forsvaret. Om vi er hjemme eller ute. Forsvaret verner om våre viktigste verdier: våre barn, vår natur, våre rettigheter, likeverd, demokrati, ytringsfrihet og alt som betyr noe for oss. Felles for våre veteraner er at de har gjort en innsats for den norske stat i tjeneste for Norge.

Norge vant ikke den andre verdenskrig aleine. Det var våre allierte som stansa den tyske nazismen. Vi skylder amerikanere, sovjetere, briter, polakker og andre allierte en stor takk for at de hjalp oss med å få Norge tilbake. Takk for innsatsen!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.