Gå til sidens hovedinnhold

En fremtidsrettet skolepolitikk med Høyre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget vedtok i 2015 et kompetansekrav for undervisningspersonalet i norsk skole, som må oppfylles innen 2025. Dette kompetansekravet innebærer at lærere på barnetrinnet må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk samt i samisk og norsk tegnspråk. På ungdomstrinnet må man tilsvarende ha 60 studiepoeng i de samme fagene. For å oppnå dette ambisiøse og viktige målet, så har Solberg-regjeringen hatt historisk høy satsing på etter- og videreutdanning, og antall lærere som har fått tilbud om dette, er tredoblet sammenlignet med tilbudet som ble gitt under den rødgrønne regjeringen som satt frem til 2013.

Arbeiderpartiet var ett av partiene som sikret flertall for regjeringens forslag om kompetansekrav for lærere, men har i årene etter forlatt sitt standpunkt og benytter nå en retorikk om «avskilting» av lærere etter 2025, og Ap støtter dermed ikke lenger disse nødvendige faglige kravene. Høyres syn er at alle elever skal møte en lærer som har faglig fordypning i skolens viktigste fag!

I 2017 endret Solberg-regjeringen forskriften til opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen og 5-årig lektorutdanning, og det ble innført karakterkrav om minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum 3,0 i norsk og 4,0 i fellesfaget matematikk (praktisk matematikk). Karakterkravet i matematikk gjelder for øvrig ikke søkere som har bestått programfag i matematikk. Det er firerkravet i matematikk som har skapt debatt, men en analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at flere lærerstudenter nå gjennomfører studiene. NIFU forklarer dette med at studenter med bedre karakterer nå søker seg til utdanningen.

Arbeiderpartiet støttet denne forskriftsendringen da den kom, men har siden gått bort fra kravet om 4 i matematikk. Høyre ønsker derimot ikke å senke de nåværende karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningene da disse utvilsomt vil øke attraktiviteten og statusen til læreryrket både på kort og lang sikt.

En tredje endring som har skapt politisk debatt og motstand, er Solberg-regjeringens innføring av fraværsgrense for elevene i den videregående skolen fra høsten 2016. Denne innebærer, som hovedregel, at elever som har mer enn 10 % udokumentert fravær fra undervisningen i et fag, ikke vil få standpunktkarakter i faget. Denne regelendringen gav umiddelbar effekt, og det totale fraværet i videregående skole gikk ned med hele 20 %, og det var de svakeste elevene som hadde størst nedgang i sitt fravær, men alle elevgrupper er mer på skolen enn før 2016. (I «koronaperioden» har elevene i utstrakt grad hadde digital hjemmeundervisning.) Høyre vil selvfølgelig opprettholde denne fraværsgrensen for elevene når situasjonen igjen normaliserer seg, for dette vil utvilsomt gi den enkelte elev flere undervisningstimer, og dermed vil flere fullføre og bestå videregående opplæring, og i tillegg gjør det elevene mer forberedt på hva som venter dem av forpliktelser i arbeidslivet.

Når det gjelder Arbeiderpartiets syn på fraværsgrensen, så var de først imot, deretter for, så imot igjen. Velgerne fortjener vel å vite hva partiet mener om denne saken i dag?

Skole og utdanning er et av samfunnets viktigste områder, og det er ingen tvil om at Høyre og regjeringen har satt gode og varige spor med innføring av femårig masterutdanning for å bli lærer, fått vedtatt en lærernorm og gjennomført fagfornyelsen for å nevne noe. Morgendagens debatt vil handle om en leksefri skole, avskaffelse eksamen og karakterer og innføring av heldagsskolen. Med Høyre fortsatt ved roret blir det stø kurs uten vingling med kunnskap, kompetanse, faglighet, valgfrihet og trivsel i fokus.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.